Desember 2007

Da er det jul, nyttår, mamma, pappa og marius har dratt hjem, og jeg har byttet familie...

Siden sist har det vært travelt, jeg har vært i Sydney, vist familien Perth og alle menneskene her.. Jeg tok flyet alene til Sydney, og på turen ble jeg kjent med han jeg satt ved siden av som viste seg å bo i Perth, så ble ganske godt kjent med han. veldig hyggelig, snakket hele turen! Da jeg kom fram var jo mamma, pappa og marius forsinket, så jeg endte med å dra for å besøke Mari som jeg gikk i klasse med på Nadderud. det var veldig koselig, fikk snakket norsk, møtt familien hennes, og en av vennene hennes! sove over hos henne, og dagen etter dro vi til sydney for å møte familyen! vi tok med Mari ut på middag, og halve familien hadde kenguru til midag:S det var faktisk godt, litt overrasket, må inrømme det!

I løpet av de dagene vi var i Sydney fikk vi sett Operahuset, Broen, jeg og mamma dro på SHOPPING, fikk neeesten med oss kinesiske hagene, pappa og marius gjorde diverse turist ting, som museer og akvarium. vi fikk også kommet oss til Bondi Beach, som er en veldig kjent beach her nede, og selvfølgelig Coogee beach, som vi bodde på... på vei hjem var vi heldige, og kom med på første flighten vi ville være med på, så ble ikke så mye venting.

Written November 2007

Jeg vet det er lenge siden jeg har skrevet na, det er bare det at det har vart sa travelt i det siste. Det er det fortsatt forsovet, men jeg har sa godt som ferie!

Siden sist har jeg gjort utrolig mye, derfor blir oppdateringen litt mindre detaljert enn vanlig, men litt mer bilder (etterhvert...:P)

For noen uker siden var jeg pa en gard hele helgen. Det hele startet med en frokost med Nabo konene der jeg fikk all sladder on hvem, hva og hvor.(jada, skikkelig frustrerte fruer). Jeg satt og gomlet kake, spiste nybakt brod og sov med apne oyne, mens de sladret i vei. Da vi kom oss pa veien var det flatt som en pannekake og landskapet var det samme hvor enn man sa. Hver gang vi satte oss i bilen i lopet av denne helgen sovnet jeg innen ti minutter, noe de passet pa a minne meg pa hvert 5 minutt pa hjemturen, sa det var umulig a sove...

Vi bodde pa en gard hos noen venner av vertsfamilien min. Eiendommen er 35km lang, det er bare de to der, og vanlige mobiltelefoner har ikke dekning... Ikke akkurat noe for en byjente som meg! Ma inromme jeg virkelig satte pris pa hvor jeg har kommet etter denne turen!

Mennenskene vi besokte var blant de mer spesielle... Jeg ble blant annet fortalt at jeg har en bla/turkis aura, healing hands, og at hvis jeg glemmer noe nar jeg gar over et unerjordisk energi felt er det fordi jeg krysser dette. Hvis jeg gar over det igjen, "far jeg tilbake hjernen min". Dessuten burde man ikke sove over de, da man far kreft... Bonden myste og studerte auraen min, og frem til at jeg hadde hatt en forkjolelse for noen uker siden, en alvorlig skade i ankelen, slatt handleddet mitt og hadde vondt i kneet. Jeg folte med han ettersom alt var feil....

Pa sondagen drog vi til en batfestival som var utrolig kjedelig, men det var greit nok, hadde det ikke vart for at bonden selv gikk fra oss, og ikke lot seg finne. da vi hadde ventet i en time la vi igjen en lapp pa den ene bilen mens vi kjorte i vei i den andre... vi drog til et Western Australia museum, som faktisk var ganske interessant, men etter tre timer blir selv et litt interessant musem kjedelig.... men vi kunne ikke dra videre heller, for bonden hadde ikke mobiltelfon, og ville ikke visst hvor vi drog... (hva er det med eldre menn her nede og det med a ikke ville ha mobiltelefon!?! na burde de ihvertfall ta hintet!) Han kom jo til slutt, og da vi endelig fikk somlet oss avgarde bar det til hotellet. vi skiftet fort for vi gikk videre til middag, gikk i ett! etter en lang middag da vi matte bytte bord fordi det var et underjordisk energifelt under det sa vi ikke kunne sitte der, bar det endelig til hotellet igjen. Jeg hadde eget rom og trodde det skulle bli skikkelig deilig, men var egentlig bare kjedelig. utrolig fin utsikt da! rett ved havet! Mandag bar det hjemover igjen, og vi stoppet pa noe som heter Pinnacles, som er et orkenlignende steinlandskap. Utrolig merkelig!

Tirsdag var det tilbake til skolen igjen... det har vart litt mye a gjore, ettersom vi narmer oss exams, og larerene prover sa godt de kan a presse mer informasjon ned i halsen pa oss, mens hjernene vare ligger igjen pa stranden... Vi har tatt noen bilder for et fotografi prosjekt, sa det var moro, ekte studio shoot:)

Ellers drog familien min en uke til Tasmania og lot meg vare igjen her i Perth... Men de sa de ville tatt meg med, hadde det ikke vart for at det var en jobb konferanse, for de la til at de aldri verden ville dratt til Tasmania hvis det ikke var for konferansen... Uansett! jeg ble ihvertfall overlevert til en dame som bor i Como, som er south of the river igjen. Det vil si ta bussen klokken 7.30 om morgenen...ikke veldig happy, sa jeg greide a snike meg til a bo med Jeannette to dager. en av dagene var vi pa hennes rotary mote, der vi horte pa en tale av previous minister of the state, helt klart politiker, veldig flink til a snakke, og ville ikke slutte a snakke... !



Pa fredag hadde jeg forst middag pa Perth Yacht Club, sa var jeg sammen med Johan, Renato, Kilian, Fabian, og Matt (australsk gutt), moro:) Pa lordag hadde jeg frokost med venninner av damen jeg bodde hos denne uken, og etter STOOR frokost drog vi pa besok til en venninne av henne, som hadde hatt innbrudd. De bodde i stor villa med utsikt over elven, og hun hadde vart pa tur med hunden, mannen hadde ligget og sovet.Da hun kom hjem hadde noen tatt vesken hennes og lommeboken hans. Hun sa hun hadde sett en aboriginal luske utenfor huset, sa hun trodde det var han. Jeg synes det er litt ille, for det er masse problemer med urbefolkningen her, de klarer virkelig ikke tilpasse seg det moderne samfunnet. Men det er ogsa litt trist at folk far fordommer mot dem pga dette, det er ikke lett! Ihvertfall sa en av damene som hadde brekkie der at det var jammen godt det bare var det som var borte. Men da kom hele historien frem ja!
For tre mnd siden hadde noen brutt seg inn og tatt ny flatskjerm TV, dataer og annet teknisk utstyr. Da forsvant to kopier av Hovedoppgaven til damen i huset, hun studerer ved Uni. Da de stjal vesken hennes forsvant den tredje kopien, sa na hadde hun bare en igjen. For 6 mnd siden hadde noen brutt seg inn i bilen, og stjalet annen lommebok. Da hadde de tatt full renovasjon pa bilen, satt inn ny motor etc, og en uke etter hadde en lastebil pa ville veier rullet over bilen og total vraket den. De fikk ikke igjen pa forsikringen siden de ikke hade rukket a forandre motor typen etc. Her snakker man uflaks pa hoyt niva!

Resten av helgen brukte jeg stort sett ved svommebassenget deres, og leste, horte pa musikk og slappet av... Varmen er her endelig, lordag var det 35, sondag 37 og mandag 39 grader... En som er i himmelen ihvertfall!

De jeg bodde hos forrige uken var utrolig hyggelige, de sa de skulle ta meg med ut a seile, og kansje pa flytur! (de har bade silbat og fly:) sa vi far se hva som skjer! Mannen var pa seil konkurranse og vant, er sanne store 50 fots bater, sa haper virkelig de tar meg med ut en tur!

Onsdag denne uken tok en mann fra Jeannettes Rotary club oss med ut for a seile. Dette var en "liten" bat, "bare" 24 fots. Ihvertfall hadde vi en utrolig deilig dag, vi gikk etter de to forste timene, for a tilbringe hele dagen pa sjoen... eller, det var ikke sjoen, vi seilte pa elven, en slags konkurranse. Vi ble nummer to, ikke veldig mye takket vare meg og Jeannette, men likevel:P Sa vi seilte i solen, og passet pa a ikke bli solbrente... Er faktisk ganske fornoyd, har enda ikke vart solbrent mens jeg har vart her, noe som er utrolig deilig! Spesielt nar man ser andres rosa skuldre og lysende rode neser...

Oh, en ting til! det har vart valg siden sist, og vi har faatt ny Prime minister, Kevin Rudd. Bare sa dere vet det!

Jeg ble ikke ferdig med a skrive alt i lopet av en dag, sa na ma jeg bare nevne: ferien er her!bare exams igjen, sa skal jeg ikke tilbake pa skolen for om 2 1/2 mnd...

Dessuten er det bare en mnd til mamma, pappa og Marius kommer, gleder meg til a se dere!

-Kathrine.

Quindanning Camp for exchangestudents... Spiritisme, litt for mye fritid og gode venner...

Sett skiltet? tydeligvis ikke... Dode kenguruer er overalt nar man kommer ut av byen...

Natur pa farmen med rare mennesker... Bare litt ode.... Btw sa er det hvite ikke sno, men sand!!!

Livet ellers! Har ikke provd mer surfing, er fra forrige gang... Blir mye venner og sol, ja!
Det etterlengtede bildet av skoleuniformen...

Kay og Richards anniversary!

Seilturen! (andrea, Jeannette og meg!)

Min ferie!

Slutt på ferien min… :(

På søndag ble jeg plukket opp av Rob fra rotaryklubben min. Han kjørte meg hjem til huset deres, der kona Susan løp rundt og pakket, mens han satte seg ned for å spise lunsj. Han laget ostesmørbrød (for alle har sånn kjøkkengrill her nede, så er fort gjort). Og spurte hva Susan ville ha, og da hun svarte at hun ville ha en vanlig brødskive, tok han en skive brød, smurte smør på den, og la den på tallerkenen hennes. (uten pålegg!) Dette var selvfølgelig feil, så hun lagde sin egen mat, før hun løp rundt og pakket for alle de andre også. (merkelig det der, Rob fikk tid til å lese avisen og greier, han skjønte ikke hva hun løp rundt for…) i hvert fall, så kom vi oss av gårde etter hvert! De hadde to sønner, Bryce (13) og Todd (15). Bryce måtte ringes tre ganger, for han var hos en kompis, og skulle bare spille ett spill til… (jeg må innrømme jeg synes dette høres litt kjent ut…) Todd hadde vært på seiltur (samme opplegg som jeg var på Statsraad Lehmkuhl), så vi plukket han opp på veien. De hadde kjørt opp kysten, og seilt nedover igjen, så han hadde vært borte en uke. Da vi hadde plukket opp han fikk vi endelig satt i gang, og begynte kjøreturen (bare tre og en halv time…) Vi var ikke fremme før på kvelden, så vi hadde pizza på veien, og gikk å la oss da vi kom ned.

I løpet av de tre dagene jeg var på Broomstick Estate (Som er navnet på vingården. Grunn: nærmeste by(jeg ville ikke kalle det landsby en gang, når vi kjørte gjennom det på kvelden var det 4 lyktestolper på rad for å lyse opp ”byen”) heter Witchcliffe, og blir kalt witchie. Og hekser må jo ha sopelime!) gjorde jeg utrolig mye rart! Vi var blant annet på besøk hos noen venner av dem som også hadde vingård, men de hadde et stort herregårds hus, og ikke railway carriages som vi sov i… utrolig fint hus! Så vi hadde middag der, og på vei hjem så vi kaniner hoppe vilt rundt, og kenguruer. Jeg gikk også en del tur med hunden deres (Snowy, en liten hvit vrengt polvott, som bjeffer så mye man skulle tro (og håpe) at den ble stum etter en halv dags bråk), og kikket rundt på vingården. Andre dagen vi var der så vi så mange ekle dyr at jeg skjønner hvor Australia har fått krypdyr ryktet sitt fra. Det hele startet med at jeg så noen gedigne bille aktige dyr jeg trodde var kakerlakker, det var tre stykker av dem og de krøp rundt på kjøkkengulvet. Jeg spurte, og Rob plukket en opp, puttet den nesten inni øye for å se alle detaljer, og konkluderte med at det var en beetle, helt ufarlig. Så prøvde han å stikke den oppi ansiktet mitt og spurte om jeg ville se. Jeg hoppet sikkert en meter bakover, og svarte nei takk, så fort at det hørtes mer ut som en gurglelyd og ”nanks”. De holdte på å le seg i hjel, og jeg forklarte at jeg syntes den var ”litt” stor (like lang som pekefingeren min, og jeg har lange fingere!) da lo de bare, og sa at disse var ikke noe… betryggende?! Jeg så også edderkopp, og den var svær… så stor at man kunne se hårene på den, nesten like stor som kameraet mit… uah! Og mens jeg stod å studerte edderkoppen kom en frosk hoppende. Den var ikke så veldig uvanlig og skremmende, selv for meg, men den var slimete, og lagde skikkelig klaskelyd når den hoppet. Så mens jeg så på edderkoppen kom jeg på at de kanskje har farlige edderkopper her nede, så jeg spurte. Svaret jeg fikk: ” …nja,.. du burde ikke trenge deg på edderkoppene i ”the shed” de er nemlig giftige, og hvis du er syk kan det gå litt dårlig. Men du er frisk og ung, så de kommer ikke til å drepe deg” jeg holdte på å hoppe opp på nærmeste stol for å bli der resten av tiden der nede. Jeg spurte også om slanger, og de hadde ”bare et par” som ikke var så alt for giftige. Eller, i fjor hadde de sett en av de dødelige, men de hadde bare latt den være i fred. Jeg tror ikke de har peiling på hvor mye de utsetter en stakkars nordmann for. Litt senere på dagen var jeg på tur med gneldrebikkja, da den begynte maset sitt igjen. Den løp ut i gresset, og satte i gang. Jeg ble irritert, og kom etter den for å dra den ut av gresset da jeg hørte en hveselyd. Og der, trodde jeg, var en slange. Bikkja bjeffet, slangen hveste, jeg ble helt paralysert. Jeg prøvde å lokke hunden unna, men det dumme dyret bare fortsatte. Etter ikke så altfor lenge så jeg at ”slangen” hadde ben, dvs det var en lizard. Til slutt skjønte jeg at jeg måtte nærme meg det ekle dyret for å dra det dumme dyret bort. Livredd, og litt usikker på om jeg brydde meg nok om hunden til faktisk til å gjøre det, nærmet jeg meg sakte, strakte ut armen og tok tak i halsbåndet til hunden, og jeg var så rask til å trekke til meg armen når jeg hadde fått grep at jeg er litt overasket jeg ikke brakk nakken på det stakkars dyret. Det gikk heldigvis fint, og jeg gikk og hentet Susan for å spørre om den var farlig. Hun så heller ikke at den hadde ben først, og jeg trodde hun skulle få hjerteinfarkt når hun så hvor nærme hunden hadde gått (igjen, dustete dyr), for å vise oss hvor den var. Men da hun så den hadde ben var alt greit, det var bare en lizard, og ville ikke gjøre noen skade. På kvelden satte vi ut noe som lignet på en teine, for å fiske etter marron, som er et krepselignende dyr. Vi fikk en, men den var visst ikke stor nok, så vi spiste den ikke, men la den i en bøtte, så jeg kunne se på den. Ekkel, men egentlig ikke, sammenlignet med alle de andre krypene jeg så samme dag…

Dagen etter var vi på vin smaking! Det var en annerledes opplevelse! Vi smakte på en rosè vin de har produsert, veldig god. Målgruppen var jenter i 20årene, og vinen skal kalles ”Skip and go naked” skikkelig festlig etikett, og jeg likte vinen godt! Vinsmakingen tok nesten hele dagen, men vi gjorde småting, som å kjøre motorsykkel (jeg satt bakpå, utrolig moro, racte rundt på the property, riktignok lettmotorsykkel, men likevel)jeg fikk til og med svimerke da jeg gikk av, hvor engasjert er man ikke da?! Vi kjørte også 6hjuling, gikk på tur, og skremte kenguruene der vi kjørte rundt. Herlig!

På torsdagen var jeg på Roayl Show. Det var litt av en opplevelse! Det er som et stort marked, man kan ta karuseller osv, se på dyreutstillinger, spise masse mat(noe vi gjordeJ) og kjøpe tull. Hele greia er ganske stor, med alt mulig blandet sammen uten noen form for system, noe som fører til ganske mye forvirring, og at man mister hverandre, leter til man gir opp, for så å helt tilfeldig bompe inn i hverandre igjen… i helgen overnattet Jetti, og vi var på Rotary camp, der alle inbound studenter(sånne som meg som er på utveksling her i Australia) og outbound studenter(de som kommer fra dette distriktet og reiser ut), var blandet sammen og ble bedre kjent. Vi hadde masse forskjellige leker, underholdning osv, veldig moro. Dessuten fikk jeg møtt hun jenta som skal bo hos oss hjemme! Dere faar gaa inn paa hjemmesidene til rotary for aa se bilder!

I løpet av uken hadde jeg ingen spesielle planer, men var masse med venner, og blant annet på teater og så en Oliver Twist oppsetning. Og kanskje viktigst av alt; på søndag hadde jeg min første surfetime! Det hele var utrolig vanskelig, og overraskende slitsomt. Vi øvde litt på land først, og jeg syntes det gikk egentlig ganske greit, men det var noe helt annet når man faktisk skulle ut i vannet ja… for det første, når man slenger seg på brettet, å legge seg på midten uten å legge for mye vekt til en av sidene. Dessuten må man catche bølgen i akkurat riktig tid. Hvis du klarer dette er det bare å komme seg opp. Og det er ikke bare bare… Hele greia skal skje utrolig fort, så det endte som regel med (hvis jeg faktisk kom å langt uten å tryne) at jeg kom meg opp på knærne, og da var bølgen slutt... Men det verste er vel kanskje når man går utover etter å ha blitt kastet av brettet på bølgen innover. Fordi det er så store bølger blir man dyttet bakover for hver gang det kommer en bølge. Så man sliter skikkelig. (det er tungt nok å gå i vann, om man ikke skal bære et surfebrett under armen også. Det er forresten utrolig tungt. Når man ser de gjør det på film ser det bare kult og avslappet ut, men jeg kan love at det er ikke mye avslappende!) Det blir som å slite seg fire skritt fremover, for så å bli sakte men sikkert dyttet tilbake til utgangspunktet, uten å kunne gjøre noe som helst med det. Så det er sånn passe frustrerende! Men, jeg klarte til slutt å stå opp! Når man først kom så langt var det litt lignende snowboard, det var bare det å faktisk komme så langt… På slutten greide jeg faktisk å stå opp et par ganger, så det var utrolig moro! Men da jeg våknet dagen etter… huff a meg, så støl! For å catche bølgen skal man liksom padle med armene, men siden vannet trekker seg tilbake når bølgen bygger seg opp blir det til at man padler for harde livet, mens man ikke kommer seg noe sted, og hvis man er heldig nok til å komme seg noe sted er det fordi du ikke er sterk nok, så du blir dratt bakover av vannet… Men det var utrolig moro, skal absolutt prøve igjen!

Alt i alt har det vært en utrolig bra ferie! Eneste nedturen var at jeg greide å miste telefonen min, men har fått meg ny, og har greid å behold det australske nummeret mitt, så jeg slipper å lære et nytt et helt utenat… Men alle numrene mine er borte:( Dessuten begynner det å bli varmere, så har vært masse på stranden, bare ti minutter unna med buss! Eneste er at jeg ikke vil begynne på skolen igjen… å sitte inne med innleveringer osv frister meg ikke veldig mye, når det er samme temperatur som norsk sommer på utsiden… :( Heldigvis bare 24 skoledager igjen, før vår superlange ferie!!

Sommerbarnet Kathrine er i ekstase over at våren er her, og strandlivet endelig begynner… :D Forresten, gratulerer med dagene som har vært Martine og Tante Tone!

Litt hulter til bulter!

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet, så oppdateringen bli litt hulter til bulter… Men nå har jeg to uker ferie så da blir det tid til å skrive litt!

Den største forskjellen er vel kanskje at jeg har byttet familie… Jeg bor nå hos Kay Lee og Richard Murphy, som har vært gift i 18 år, men de har ingen barn. De er utrolig hyggelige, trives veldig godt! Dessuten er det veldig mye nærmere skolen, jeg kan nå gå på 30 minutter! Jeg liker hostmoren min litt bedre enn faren, ettersom han er super perfeksjonist. (jeg fikk blant annet beskjed om at jeg hadde laget sandwichen min feil, jeg hadde tatt ost under skinken, og ikke omvendt. Dessuten bretter han alle sokkene sine, etter å ha sortert dem utover sengen, og strøket dem. Men han er veldig søt da!) En av de tingene jeg er mest fornøyd med er kanskje at jeg får lov til å gå ut i helgene, og at de sier de kan plukke meg opp når jeg vil hjem… I den forrige familien var det liksom sånn at de sa de kunne hente meg, men når jeg faktisk spurte passet det ikke så bra lenger… da jeg skulle bytte familie syntes jeg det var litt dumt at jeg måtte slutte med svømming, men de har sagt de kan kjøre meg til en svømmehall i nærheten to ganger i uken, så da blir det egentrening, men likevel, utrolig glad for det! Første gangen jeg var i svømmehallen var jeg i innendørs bassenget, som er 31 grader, og 25meter langt… Ikke veldig bra å trene i! så forrige gang gikk jeg i utendørsbassenget (selv om det regnet) for det er 50meter. Heldigvis varmer de det opp, så det var 26 grader. Men likevel, å gå ut i regnet i bikini, når man kan være inne i en oppvarmet svømmehall… litt i mot mine instinkter!

Da jeg svømte forrige gang kjente jeg at jeg nesten fikk krampe, så jeg satt litt på bassengkanten før jeg gikk opp. Da jeg trasket opp trappen fikk jeg krampe likevel, og skikkelig også. Så da fløy drikkeflasken og svømmebrillene ut av hendene, ettersom jeg halvveis snublet i trappen, fordi muskelen trakk seg sammen (så jeg egentlig ikke hadde så mye peiling på hvor langt benet mitt var lenger) , jeg bommet på trinnet, og snublet videre mens jeg prøvde å holde meg på bena. Dette funket ganske dårlig, så så fort jeg hadde kommet meg av trappen måtte jeg sette meg ned på bakken (ja, det regnet fortsatt, og flisene var våte og kalde, og sannsynligvis utrolig møkkete) mens jeg prøvde å tøye ut. Det er en ganske stor gruppe som hadde svømmetrening i banene litt bortenfor, og jeg tror jammen jeg klarte å få alle sammen til å snu seg… Men, for å se på den lyse siden, de fikk i hvert fall noe å le av, det er helt sikkert!

Appropo å le av, forrige uke møtte jeg noen venner i byen, og vi satt på noen trapper som er sånn at man kan stå en etasje over og se ned på trappene der vi satt. For å si det på den måten, så kommer jeg ikke til å sette meg der igjen! Jeg satt å diskuterte med Johan hvilken dag vi skulle på Royal Show (kommer tilbake til det) kjenner jeg at jeg får noe i håret. Jeg tenker ”ånei, fuglebæsj!” men så får jeg litt på buksen også, og ser at det er grønt. Jeg skjønte ikke noe, må innrømme jeg virkelig ikke koblet hva det kunne være. Så jeg tok det på fingeren og kjente på det, og det er jammen noe av det seigeste jeg har kjent. Hanna forklarte at det sannsynligvis var noen fra nivået over som hadde helt det over oss, og at det var en form for godteri eller noe. Så da bar det til nærmeste cafè for å låne servietter. Hanna gjorde så godt hun kunne, og prøvde å tørke ut det verste av håret mitt, men det eneste som skjedde var at det ble gnidd mer inn! (man kunne riktignok ikke se at det var grønt lenger, men likevel..) Alle de andre syntes veldig synd på meg, og skjønte ikke hvorfor noen ville gjøre noe sånn, jeg for min del måtte bare le, de må jo ha ledd seg i hjel der oppe, når vi virkelig ikke skjønner noe, og ikke flytter oss!

En av de største hendelsene siden sist har likevel vært konsert. Jeg var å så Snow Patrol live in Burswood Dome her i Perth. Det var utrolig bra! Eneste nedturen var vel at vi var der da dørene åpnet, og måtte vente tre timer før Snow Patrol faktisk kom på scenen. Så ble passe kaotisk, da alle bestemte seg for å snakke sitt eget språk.. Vi hadde norsk, dansk, svensk, engelsk, afrikaans, tysk, portugisisk og fransk… så da ble det kaos! Tok ikke lang tid før vi gav opp nei… Men da de først kom på scenen ble det utrolig bra! Da de spilte ”chasing cars” og halve salen stod med lightere, og hele salen sang med… *unforgettable moment* dessuten hadde de litt sing-along, sånn at de på scenen synger noe, også svarer salen. Ble veldig positivt overasket over hvor morsom vokalisten var, han var sannsynligvis ganske fulle, eller rusa på ettellerannet, eller så er han bare en veldig… spesiell person! Selv om han sa mye rart, så var selve sangene utrolig bra, sang helt rent, og det var faktisk ganske bra lyd, man kjente liksom igjen sangene osv… Dessuten var lysshowet veldig bra satt sammen! Så alt i alt var det en utrolig bra kveld! Var med gode venner, bra musikk, og bra stemning…

For noen uker siden var jeg på middag hos en av mennene fra rotary, og møtte familien hans, og på kvelden var vi å så på sønnen hans spille konsert. Jeg holdte på å rope høyt da jeg så programmet, for der stod det: ”guitars: Norwegian dance” Dette er norge rundt sangen alle sammen! Jeg er i Perth, hører en skolelonsert, og så spiller de norsk musikk! Hva er sjansen for det?! Akkurat det nummeret var egentlig ganske dårlig, men norsk er norsk!

Nå har vi vårferie, så har fri i to uker. På fredag var jeg å så ballett, (Alice in wonderland) og på lørdag var jeg å så film hos Renato(han er fra Brasil). Litt festlig da hostfamilien min skulle plukke oss opp, de sa de kunne komme 11ish, og da klokken var halv tolv fikk jeg en melding som spurte om jeg var i nr 27. Jeg svarte ja, og de sa de ville være der om 15 minutter. Da de kom forklarte de at jeg hadde skrevet utydelig på lappen hvor jeg var, så de trodde jeg var i nummer 24. Richard hadde kjørt for å hente meg, gått å ringt på i nummer 24, der det hadde vært fest, og spurt etter Kathrine. De hadde hentet en Kathrine, men hun var tysk og hadde svart hår… Noe som var feil!? Siden han mener mobilteknologi er unødvendig, og ikke har mobiltelefon kjørte han hjem til Kay (vi bor north of the river, og de plukket meg opp south of the river, noe som er omtrent… 20 minutter kjøretid!) så sendte hun melding og spurt om jeg var i 27, og så kjørte de south of the river igjen.. Tror han angret litt på at han ikke hadde mobil da ja… men vi ble plukket opp, og vi fikk kjørt Johan hjem. Jeg hadde fortalt at jeg skulle bli hentet rundt 11, så ble litt flau da klokken var kvart på 12, vi fortsatt ikke var blitt hentet, og var de siste igjen. Men det gikk jo fint, fikk vist hverandre på Google Earth hvor i verden vi bor, og hvordan husene våre ser ut. (sånn går det når man er med to gutter, og alle egentlig er for slitne til å finne på noe..)

Søndag drar jeg ned til Margareth river, og skal være der på vingård i tre dager med et av medlemmene fra Rotaryklubben min, og barna hans. (to gutter, på 13 og 15 år, kan jo bli interessant) etter det skal jeg på rotarymiddag på onsdag, så skal jeg sannsynligvis på Royal Show på torsdag med noen venner. Royal show er en form for.. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, det er en blanding av messe, show og tivoli. Stor attraksjon her nede i Perth en gang i året. Så da drar alle dit, spiser masse godteri, ser på dyerutstillinger, smaker på mat fra hele verden, og har det moro med venner! Fra fredag til lørdag skal Jeannette overnatte her, på lørdag till søndag skal vi på en Rotary inbound/outbound student meeting, så da får jeg sannsynligvis sett hun jenta som skal bo der hjemme hos dere! Etter dette tar familien min meg med til en farm litt utpå landet, så det blir jo en… opplevelse!

Etter ferien kommer det litt mer om hva jeg har gjort, og en del bilder! Skal legge ut bilder fra konserten ogsaa, maa bare vente til jeg har faatt de fra Jetti. (mitt kamera er odelagt, saa vi deler hennes paa en maate:P) Siden sist; gratulerer saa mye med dagen Marte, haaper du hadde en fin dag!

Dinner Dance!

Dinner Dance 6 September 2007.

På torsdag hadde vi year 11 dinner dance, noe som har vært det eneste samtaleemnet den siste måneden omtrent! Spørsmål som hvilken kjole man skal ha(kort eller lang, hvilken farge, hvordan form og stoff, sist men ikke minst pris?), hvordan man skal ha håret (satt opp eller ned? Krøller eller glatt?) hvilke sko man skal ha (flate eller med heler?), negler (hos proffe eller gjøre selv, hvilke farger?), sminke (bare på øynene? Få noen profesjonelle til å gjøre det?) for bare å nevne noe… Og du kan tenke deg når du sitter med forskjellig mennesker hver eneste time, så blir dette spørsmål you know by heart, og er ganske lei av etter en uke. Men, siden de begynte å forberede seg omtrent da vi kom hit, så har de holdt på i nesten en mnd nå!

I begynnelsen trodde alle at vi skulle få fri på fredagen, fordi dinner dance var på torsdag – men på tirsdag ble vi innkalt til møte i auditoriet, og fikk vite at de som ikke møter opp på skolen på fredag mister good standing. (dette vil si at du ikke får være med på noen aktiviteter utenfor skolen, som f. eks dinner dances etc.) Så på fredag var det en del trøtte tryner!

Etter skolen på torsdag ble jeg med Jeannette hjem, for å gjøre oss klare til kvelden. På skolen greide ingen å gjøre noen ting, alle var så oppspilte over at de endelig skulle få ta på seg kjolene sine, og vakle rundt på høye heler. Dette skulle være semi formal, så de fleste (selvfølgelig har man noen unntak…) hadde kjoler som gikk til knærne, litt høye heler, og håret gjort fint, men ikke noe frisør opplegg. Du har ytterpunkter, som hun som liker å get drunk i helgen på min cooking gruppe, som hadde joggebukse, og en hette genser, så har du de som hadde tatt fake tan, lange kjoler sminke, negler og hår gjort av frisører… Men dette var ikke flertallet, siden dette ikke er den store greia, for det er nemlig ”The ball” in year 12. Folk snakker allerede om det, tror jeg kommer til å dø når det nærmer seg! I hvert fall… Etter skolen ble jeg med Jetti hjem og vi hoppet rett i dusjen og begynte å gjøre oss klare. (siden vi slutter så sent er vi ikke hjemme før litt på 5, så da hadde vi en og en halv time…) Jetti bestemte seg for å krølle håret, mens jeg tenkte jeg kunne rette ut mitt. Og det tok sin tid… Stor respekt for de som gidder å gjøre det hver morgen, da er man virkelig viljesterk, det tar kjempelang tid! (det har kanskje noe med at jeg har såpass tjukt hår, vet ikke helt…?!) da vi hadde fått fikset håret og sminken var det tid for bilder, og det ble MANGE! Marika, Jettis hostmor tok masse bilder av oss, og vi stod bare og snudde oss rundt med stive smil! Da vi akkurat hadde satt oss i bilen sier plutselig Jeannette: ”ånei, vi må inn igjen, kjolen min røk!” å da var det inn igjen, for hun hadde ikke løftet på kjolen da hun satte seg, så den ene skulderstroppen røk rett av… kriseteamet Marika&Kathrine fant frem sikkerhetsnålene, og fikk fikset skaden før alt for mye tid hadde gått, og vi kom frem i tide. Vi møtte helt tilfeldig noen av jenten fra ”our group” utenfor, Natasha and Holly, så vi kom inn sammen med dem, der vi møtte en del bekjente, og alle kommenterte hvor fine de andre var. (overfladisk? Neida:) Så var det tid for mingling. Jeg snakket litt med en so het Aaron, som vi også har snakket litt med på skolen, veldig morsom og hyggelig=) Han overbeviste meg om at han ikke kom til å nærme seg dansegulvet, jeg bare lo, og etter under en halvtime etter middag var han midt utpå med alle andre…:) Snakket også med en som heter Janik som er fra Germany, han var veldig hyggelig, Jetti og Fabian kjente han fra før av, så jeg var den norske outsideren… Men det var helt greit, for de snakket på engelsk! Han var veldig hyggelig, hadde vært her 7 måneder allerede, så han introduserte meg til noen flere mennesker. Veldig mange hyggelige å tørrprate kjolestuff med, så var litt letter å snakke med guttene! Etter litt mingling og small talk satt vi oss ved et bord sammen med en del av gruppen vår, og noen jenter jeg kjenner fra ulike timer. Til middag fikk vi kylling og lasagne, ris og salat (skulle være en buffet, men det var bare to sure kantine damer som stod og klæsjet maten på tallerknene våre) maten var i hvert fall helt grei, men hadde ærlig talt forventet noe som smakte litt bedre da vi betalte $55… Etter middagen var det bare dansing, og i begynnelsen var det bare jenter, men det tok ikke lang tid før guttene kom luntende de og… Noen av dem var kjempeflinke, så da ble det sånne store ringer med de som virkelig kan danse i midten. Utrolig moro å se på, noen folk med skikkelig skills!

Med sånne tilsetninger som dette hører det selvfølgelig med litt drama. Inne på jente doen (hvor ellers?) stod to jenter mot tre, og diskuterte om den ene virkelig hatet den andre eller ikke. Jeg har noen timer med flere av disse jentene, så mens jeg ventet på at de andre skulle komme ut stod jeg stille, og prøvde så godt jeg kunne og late som om jeg ikke var der…

Til sammen var det over 200 elever der, veldig gøy med så mange på en gang, og de fleste av dem var veldig fine! Musikken var faktisk ikke så ille, og DJ’ene var flinke til å entertaine, eneste skufflesen var da lærerene bestemte at nå skulle vi ha leker. Så først var det ballongleken (drep de andres ballong) og så var det brett en avis, vær to stykker på den, og få til å brette den flest ganger mens du fortsatt klarer å ha begge på. Dette ødela stemningen ganske mye, men etter en halvtime var musikken på igjen, og folk begynte å danse! På slutten ble folk ganske slitne, så da ble det noen syngedanger, som en slags pause; vi hadde diverse sanger fra Grease, Wonderwall av Oasis, all star by Smashmouth for å nevne noe! Så da kom stemningen tilbake på topp! Da klokken var litt på 11 var det tid for to ”smoochie sanger” (dvs rolige sanger) Så var det ha det bra og sees i morgen, før vi ble hentet av Jettis hostfar. Jeg sov over hos Jetti, så da vi kom hjem tok vi en kikk på alle bildene vi hadde tatt, og skravlet til sånn i 2 tiden, da var jeg så utkjørt at jeg sovnet mens Jetti snakket… Egentlig skulle vi på afterparty til en som heter Rachel, men alle afterparies ble avlyst da det ble klart at vi måtte komme på skolen. Så da ble det bare hjem til Jetti, men det var jo veldig koselig siden jeg sov over :) fredag morgen var det mange trøtte tryner, og mye gossip, alt i alt var det en veldig bra kveld!

Preparing:

Jeg har det moro med å gjøre meg klar... se så langt hår jeg har fått!! (det er riktig nok rettet ut, but still...)

Result:

Her har vi de jeg sitter med i lunsjen hver dag, fra venstre: Natasha, Holly, Georgia, Jetti, Emma, Shannon, Jade, emily og meg. (magen min ser ikke sånn ut, er bare pga jeg lener meg sånn for å være med i bildet!)
Our group: Natasha, Holly, Georgia, shannon, Jade, Emily
me and Aaron Jetti, me, Georgia

Fabian and me Fabian, Jeannette, me, Janik

Eagle Bay 23-26/8-2007

Tirsdag 28/8-2007

Nå er det en stund siden jeg har skrevet, så jeg har gjort en del forskjellig, men oppdaterer om det viktigste!

Helgen som var tok familien min med meg og Jetti (tysk utvekslings student som jeg er mye sammen med) ned down south, til et sted som heter Eagle Bay. Vi drog ned på torsdag etter skolen, og etter omtrent tre timer i bil stoppet vi for å kjøpe middag på en pizza sjappe som het ”Big Pig” Lovende? Pizzaen var faktisk god, og da vi var fremme ble både jeg og Jetti overasket over størrelsen på huset… Vi var blitt fortalt at huset ikke var spesielt fint, men det hadde en veldig fint beliggenhet, tomten er i et av de dyreste områdene nede i sør, og verdt omtrent 10 millioner dollar. Ikke kroner, DOLLAR! Jeg følte meg ganske lurt da jeg kom ned, for dette var ingen sliten liten strandhytte, det var stor åpen stue/kjøkkenløsning, jeg og Jetti delte et soverom med to køyesenger, i tillegg var det tre soverom til, alle med dobbeltseng, TV, DVD spiller, og tilhørende bad.. jo da, bare en liten hytte nede i sør… På vårt rom hadde vi DVD spiller, video spiller, og Nintendo! Stranden var ca 1 minutt unna huset, og dette var ingen norsk strand, men ekte australsk stuff, med lang hvit strand, og turkist vann, der man ser mørke skygger etter revene under.. Dessuten hadde man store bølger, så man ble dyttet ned i sandbunnen, og fikk sand OVER ALT, i ekte strand stil!

På fredagen var vi på skikkelig rundtur, vi så blant annet på kjente strender. På den første stranden vi var, var det noen gutter på rundt 20 år som satt i en van da vi parkerte for å gå å ta bilder. Da vi gikk tilbake, og satte oss i bilen rullet de ned vinduene sine, og ropte ”hey girls!” Vi hadde allerede satt oss i bilen, og Julie kommenterte at de unge fortsatt drar til stranden for å røyke weed. De rullet ned vinduet og begynte å vinke, og Julie kommenterte tørt at det sannsynligvis var oss de vinket til og ikke henne. Jeg så litt humoristisk på det, og sa at det hadde vært moro hvis hun vinket tilbake, og lot som om hun trodde det var henne de vinket til. For å si det enkelt så tok hun ikke spøken… Jeg fikk en lang tale om hvordan hun hadde en sønn som var på den alderen, og at hun absolutt ikke hadde noen grunn til å vinke til gutter på samme alder som hennes egen sønn. Jeg ble helt målløs, og endte med at jeg bare mumlet ”I understand” eller noe, og stirret i gulvet… Etter en del strender drog vi til et fyrtårn (Leeuwin, i Augusta) der the Indian Ocean og Southern Ocean møtes, dette er også det sørligste og vestligste punktet i WA. Siden det tok en stund å kjøre spiste vi lunsj, da ble det fish&chips. Hjemme tenker vi jo på dette som veldig engelsk, men her tenker de på det som typisk australsk. Dessuten fant vi ut (hostmoren min viste det selvfølgelig, men jeg og Jetti) at man ka velge shark&chips… Vi fant det ikke ut før etter vi hadde bestilt, hvis ikke kunne jeg skrytt av å ha smakt på hai! Videre kjørte vi gjennom en chewit skog, som er sånne høye store trær som ikke har bark, man fikk skikkelig eventyr følelse. Dessuten drakk vi verdens beste kakao! (det er ikke overdrivelse, både Jetti og jeg syntes det, så det er i hvert fall bedre enn både Tyskland og Norge…) De hadde varmet melk, smeltet sjokolade, også var melken steamet, så det var sånn skum på toppen, de hadde drysset revet sjokolade over. Dette var i Margaret River Chocolate Factory, absolutt å anbefale! Her kan man blant annet smake på sjokoladen de produserer. (gjett hvem som ble stående foran bollene med smaksprøver… :D) Dessuten selger de mye uvanlig, men lure ideer. De har alle mulige sauser til å ha over is, alt fra caramel til passionfruit. Pasjons frukt sausen er faktisk utrolig god! På kvelden så vi litt på video, og hygget oss. Mark kom ned med Diesel etter middag.

På lørdag fikk Julie og Mark besøk av noen venner av dem, mens jeg og Jetti bestemte oss for at vi MÅTTE bade, siden vi først var der! Det regnet, blåste, og var ikke fristende i det hele tatt, men enkelte ting må gjøres, selv om man egentlig ikke vil. (dette var ikke en av de) Så vi tok på oss bikini, og stålsatte oss som de vikingene vi er. (Som sagt tidligere, i hvert fall som vi liker å tro at vi er..) Da vi kom ned på stranden lettet regnet, og man kunne se to regnbuer på en gang. (jeg tror ikke jeg har sett så mange regnbuer i hele livet som jeg har den siste uken, jeg ser opptil flere hver dag, siden været er så skiftende. Litt skuffende, for det er ikke lenger: Å! se! REGNBUE! Det er det lenge siden jeg har sett! Det er mer: å, regnbue, igjen. Hvis man i det hele tatt tenker over det.) I hvert fall, tilbake til historien! Vi la fra oss håndkledene, og fant ut at vi måtte gjøre sånn som de gjør på film, rett etter vi har sluppet håndkledene skulle vi løpe ut i vannet. Det gjorde vi og, det eneste problemet var at da man hadde vann til livet (og det var etter en ganske lang stund, for det var langgrunt) begynte man å tenke på alt det merkelige som lever i de Australske farvann. (for å nevne noe: hai, stingray som han krokodille mannen døde av, og maneter som rammer nervesystemet ditt så du kommer i et smertehelvete før du dør.) Så da vi var halvveis stoppet vi opp så på hverandre, og vi skjønte begge to hva den andre tenkte – så det endte med at vi begynte med en nervøs latter og forsikret hverandre om at det ikke er haier på så grunt vann. Det er det heller ikke, det er bare ikke så lett å tro det når man faktisk står med vann til livet, og ser en svart skygge bli skylt mot deg. Så kom det noen gigantiske bølger, og vi stod ikke lenger med vann til livet, men ble våte helt opp til halsen. Så vi gikk tilbake i barndommen, og lekte oss i bølgene, ble most ned i bunnen, og når man først kom under var det ikke snakk om å komme opp igjen! De store bølgene kom fordi regnværet kom, så da ble det en skikkelig regnskyll, mens vi løp rundt og sang ”I’m singing in the rain”. Da sluttet det selvfølgelig å regne, så da kunne vi jo ikke synge den sangen lenger! Solen tittet frem, og vi vandret langs stranden i bare bikini uten å fryse! Vi var helt alene på den lange hvite stranden (skal bare gni det litt inn) mens vi gikk og skravlet. Etter å ha gått i nesten 20 minutter fant vi ut at vi kanskje burde snu, og gikk 20 minutter langs den hvite stranden tilbake igjen…J På kvelden var vi å så på noen surfere, og møtte faktisk noen gutter fra skolen, som vi egentlig ikke kjente. Så da ble det et hei og en pinlig stillhet før vi ruslet videre! Etter at vi hadde sett litt på de som surfet, og snakket om at vi en dag skal klare det vi og, tuslet vi tilbake til huset, og så litt fotball med familien. Jetti kunne ikke reglene, så hun syntes ikke det var så underholdene, så det endte med at vi så film på rommet istedenfor.

På søndag var det overskyet, og skikkelig blåsete (det er ALLTID blåsete her nede, men i sør var det enda verre, som dere kan se på bildene) så vi orket ikke gå i vannet likevel. Det endte med at vi tok Diesel på en tur, før vi kom tilbake, pakket og drog. På vei hjem stoppet vi i Dunnsborough, og spiste meatpie. Dette er en slags pastry, også kan du velge fyll. Jeg prøvde en med kjøtt, ost og bacon, det var utrolig godt! Typisk australsk mat. På vei hjem besøkte vi faren til Julie, noe som var… En historie for seg selv. Han hadde besøk av en dame som het Marlene, og de så ut som litt av et radarpar. Hun var nærmere 180cm, og tynn som en strek, han var nærmere min høyde, og ikke akkurat noe strekmenneske. Ved siden av hverandre så de ut som et fyrstikk menneske, og en liten klinke kule. Dessuten spurte faren om vi ville har bananer, og vi sa nei takk, alle sammen, men Marlene spurte om hun kunne få ta den med seg hjem når hun skulle gå. Da spurte han om det var greit med en liten en, men det var det ikke for hun ”liked them big. ”Jeg og Jetti utvekslet en del blikk under det besøket ja…

Resten av tiden har livet kommet inn i vaner. Jeg har funnet ut at jeg kan sove til litt på 7, hvis jeg bruker 15minutter om morgenen fra jeg åpner øynene til jeg skal være ute av døren. Så da blir det så som så med sminke og hår fiksing, søvn kommer først! Dessuten har jeg fått tilbake min første english assignment, og jeg fikk 14/20. Vet ikke helt hvordan de kan gi poeng på stil, men det er sånn det funker. Jeg tenkte dette ville være en C eller noe i den duren, men da jeg snakket med læreren sa han at det tilsvarer B+ til A-!!! så da var jeg veldig stolt…

Jeg svømmer nå to ganger i uken, mandag og torsdag, og så møter jeg de andre utvekslingsstudentene på onsdager, så da er det bare tirsdager jeg faktisk ikke planer. I helgen er jeg med familien, eller sammen med venner, eneste problemet foreløpig er at familien er veldig strenge på om jeg får lov til å gå ut eller ikke. Så vi får se, de sa de kom til å bli mildere når jeg er mer streetwise, men tror egentlig ikke det! I small business management timen snakker jeg en del med en jente som heter Grace, og vi talte, og fant ut at det er 5 uker til vi har 2 uker ferie, etter det er det 4 uker før vi har 3 måneder… det er greit nok!! I foodproduction har jenta som liker å ”get drunk” i helgene forlatt gruppen, så jeg er stuck med hun som ”doesn’t og very well with other human beings.” Feeling lucky?

Jeg finne hele tiden ut litt av hvert om Australia, sånne småting man ikke tenker over når man bare er turist… For eksempel:
- Politiet her nede bærer våpen
- Nesten ingen familier har tregulv, man har enten tepper eller fliser
- TimTams, som er en australsk sjokoladekjeks selges i ALLE matbutikker jeg har vært i så langt. ALLE aussies liker denne. Eller, de liker den ikke, de elsker den.
- Vaktene på tog stasjonene bærer kniv
- Jeg vil tippe nærmere 50 % av alle business menneskene jeg ser i byen hver dag jeg går til skolen ikke kan gå på høye heler. Og alle sammen prøver seg, jo høyere jo bedre
- Jeg ser minst tre mennesker hver dag som har sånne øredobber som utvider øreflippen, også har øredobben et hull i midten, så man kan se igjennom. Æsj! (jeg har faktisk talt, det er ikke tull. Jeg har litt for lang skolevei, og litt for mye tid når jeg venter på buss/tog)
- Alle følger med på Kath&Kim, et australsk komi show. Det er egentlig ikke så moro…

Egentlig skulle jeg velge surfing i gymen, for å lære det, men tilbudet ble fjernet, da det ikke var mange nok som meldte seg på.. kjedelig, men julie fortalte at man kan melde seg på kurs i ferien, så har lyst til å gjøre det! Dessuten er det noe som heter life savers, som er en sommerting man kan være med på, her er man med andre ungdom, og gjør sommeraktiviteter på stranden gjennom ferien. Dette inkluderer surfing, svømming med mer! Så det høres ut som et veldig spennende alternativ, men det er fortsatt langt frem i tid, så vi får ta det som det faller seg! Håper dere har det fint hjemme! Nå begynner vel kanskje høst mørket å nærme seg, her begynner dagene sakte men sikkert å bli varmere… J

Me and hostmum Julie.

En av de kjente strendene.

Her satt jeg og Jetti og så på de som surfet.

Chewit skog

Jetti&me

ca 10 min gåtur fra Eagle Bay huset...

dette er halve siden av eagle bay huset

Stranden nedenfor huset i Eagle Bay.

Leeuwin lighthouse. Her møtes Indian Ocean and Southern Ocean.

er det ikke festlig? eneste som mangler er at Diesel har på seg bilbelte!

Fredag 17/8-2007

Fredag 17/8-2007

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering, og litt mer bilder!


Forrige torsdag ble kortet mitt spist av en ATM (minibank).. Jeg kunne fortsatt se tuppen av kortet, så hvis jeg hadde hatt en pinsett, eller veeeeeldig tynne fingre kunne jeg dratt det ut. En veldig ehh... hyggelig.. dame kom og spurte om jeg trengte hjelp, tror nok jeg så ganske lost ut der jeg stod. Jeg ble veldig glad, og svarte ja takk, men smartingen greide å dytte kortet mitt enda lenger inn i maskinen, nå kunne jeg ikke en gang se det... da sa hun bare: Oh, sorry, I don't think I was much of a help, was I? But I have got to go, you will probably figure it out. og så gikk hun. Da stod jeg igjen alene da! så jeg prøvde å ringe banken, men da ble jeg satt på venting, og telefonen min gikk tom for strøm. Så prøvde jeg å spørre folk som gikk forbi om de kunne hjelpe meg, men de hadde ikke dekning på telefonen. Til slutt kom security (jeg ble litt stressa, for jeg skulle være på svømmingen om 45 min) og hun konstaterte tørt at kortet mitt satt fast i maskinen, og at jeg trengte hjelp. Såpass greide jeg faktisk å finn ut helt selv! hun sa hun ikke kunne hjelpe meg, så til slutt fant vi en "public telephone" så jeg fikk ringt banken. Det hele endte med at jeg måtte sperre kortet mitt og bestille et nytt et...



I helgen var jeg en tur i byen med Jetti (en tysk venninne, hun heter egentlig Jeannette), og etter at vi hadde vindusshoppet litt (jeg fikk jo ikke kjøpt noe, kortet mitt var jo stuck i den teite maskinen) møtte vi de andre utvekslingsstudentene. Så da var vi en tur i sterling garden, en stor park. De er veldig hyggelige mennesker alle sammen! På vei til parken ble jeg lurt til å kjøpe en ballong, en mann sa kom hit, og hvilken vil du ha? jeg tenkte ikke så langt og pekte på en av dem. Så ga han meg den, og sa: "and now you give me money" jeg hadde ikke tenkt så veldig langt, så jeg hadde 40cent (nesten ikke noe) så da kom Johan (fra Sør Afrika) til unnsetning og lånte meg penger.. hadde vært litt pinlig å gi tilbake ballongen, og si.. ehh, sorry, I can't afford it! På kvelden spiste vi middag hos naboen, utrolig kjedelig! de var veldig hyggelige og sånn, og maten var veldig god, men jeg tror ikke de egentlig har så mye til felles, for de endte opp med å snakke om fisk i en time... Jeg har fanget så stor fisk, jeg liker best sånn fisk, spiser dere fisk i norge, hvordan fisk, hvilke måter som er best å tilberede fisk på og ulovlig fiske var bare noen av fisketemaene... På søndagen var jeg først i Kings Park med familien, for de løper op og ned Jacob's ladder (en trapp med 250 trappetrinn) for å forberede seg på å gå Machu Pichu i november. (vet ikke om det er sånn man skriver det men!) mens de slet seg opp og ned, nøt jeg utsikten i Kings Park, palmer, blå himmel, utsikt over hele byen... veldig fint! Etter frokost møtte jeg datteren i husets besteveninne, og hun og familien hennes tok meg med på mitt første "footie game"! det var utrolig moro, 38 274 tilskuere!!! jeg lo godt av de store mennene (over halvparten er over 2 meter) som løper rundt i de trangeste thishgts-shortsene jeg noen gang har sett, og hopper oppå hverandre. HUMOR!! så når folk spør hva jeg synes svarer jeg funny, og da ser de litt rart på meg...



Uken har gått som "vanlig" men jeg har blitt forkjølet, så var hjemme fra skolen torsdag og i dag. (det var ikke lett å komme seg fra skolen på torsdag, skulle gå i en time, så jeg spurte læreren om jeg kunne ha på mobilen, så jeg kunne høre når jeg skulle gå å møte dem. Men det var ikke greit, familien må komme til kontoret, bli sendt til student services, som sender en elev med en lapp til læreren om at jeg skal gå til student services. Så skriver de/stempler i dagboken min at jeg har gått tidlig, og foreldrene får en lapp der det står at jeg har gått hjem. Jeg hadde ringt familien selv, noe som tydeligvis heller ikke vær greit, man skal egentlig går til helsesøster, så skal hun ringe kontoret, så skal de ringe foreldrene. Her skal ingen klare å skulke ihvertfall!)

Neste helg skal jeg sannsynligvis til Eagle Bay, for de jeg var på fotballkamp med har et strandhus der, som famlien jeg bor med får låne. så da skal jeg, jetti og familien min down south!

Dataen gav opp å samarbeide, så bildene fra footie game kommer senere!

Forresten: gratulerer så mye med dagen som var mamma! håper du hadde en fin dag: )

-Kathrine.

Hos familien er aldt roødt/hvitt, for de heier på sidney swans som er røde/hvite. Til og med bilen... (legg merke til skiltet!)

Meg og Jetti i byen - vakre hatter?!

Noen av utvekslingsstudentene. Foran fra venstre: Jetti(tyskland), Clariesa (malaysia), meg, Johan (sør Afrika). Bak: Hanna, (Sverige).

Dette er stuen! (liten tv.. men ser nesten ikke på den, er så mye reklame!)

Utsikt fra Kings Park.

Skoleveien:

Først presser jeg meg på en stappa buss...

Så går jeg gjennom byen (dette er skyskrapere, man bare ser ikke hele)

Så er det over til toget. Hvis man ser nøye ser man striper på bildet - dette er regn!

og så er det over på buss igjen.. Er det rart man blir forkjølet? legg merke til åpningen mellom dørene. Sånn kjører de i sprutregn og skikkelig vind.. Utrolig kaldt! dette er the "dockers"(de løper gjennom banneret før kampen)

crowded!

liten oppdatering, 4+5/8-07.

Lørdag 4/8 og søndag 5/8

Denne helgen startet med jeg ble vekket klokken 8, for å være med Julie I svømmehallen for a ta et svømmekurs. Trøtt tog sliten stablet jeg meg opp av sengen for å starte dagen. Julie hadde noen nye badesett liggende, siden hun kjøper billig gjennom jobben, sa fikk jeg en slags bikini, skikkelig fin, sånn man kan dra godt oppå magen. Men det er bra kvalitet, speedo, og den er faktisk ikke sa alt for ille a ha pa seg. Da jeg kom I bassenget sa de jeg kunne svømme greit nok,(jeg gikk pa et kurs med voksne som lærte seg og svømme, følte ikke jeg passet helt inn der nei…) Etter at jeg hadde bevist at jeg kunne svømme pa det grunne, varme bassenget gikk vi over I det store kalde, og gærne som de er slapp de oss ut pa dypet… så jeg tror jeg tilsammen svømte kanskje 400 m med beinspark, og det tok ikke lang tid for jeg skjønte at dette er det lenge siden jeg har gjort! Ihvertfall spurte Julie om jeg ville “sign up” for treninger med andre ungdommer, ikke med konkurranser, men for a holde seg I form. Jeg sa ja, så nå skal jeg trene pa mandager og torsdager!

Etter treningen spiste vi frokost, også ble jeg kjørt til Lorraine (min rådgiver) så skulle hun kjøre meg til et møte med de andre utvekslingsstudentene. På møtet hadde vi litt fakta om hva vi kunne forvente av året som utvekslingsstudenter, og vi hadde litt "leker" for å bli kjent med de andre, og lære noen navn. Noen av studentene har vært her et halvt år allerede, sånn som Johan fra Sør Afrika, og Renato fra Brazil. Etter møtet tok Elaine meg med for å se kangaroos, så da har jeg sett ville kenguruer for første gang i mitt liv! (hadde ingen anelse om at de så så dumme ut når de hopper!)

På søndag gikk jeg en tur ned til Swan River, og der kan man se byen på andre siden. På formiddagen var jeg med Julie til markedet i Freemantle (man kan like godt kalle det freakmantle, for her er det mye

rare folk!) som er innendørs, og masse liv, helt merkelig, men veldig koselig. På kvelden spiste vi ute, siden Andrew og Stephanie hadde kommet hjem for en ukes tid. (Dette er barna i familien, 22 og 24 år gamle.) Så da hadde de med seg kjærestene sine, og det ble fullt liv på en italiensk restaurant. klokken halv 10 sluknet jeg, etter en laang helg, klar

for en ny uke..