Min ferie!

Slutt på ferien min… :(

På søndag ble jeg plukket opp av Rob fra rotaryklubben min. Han kjørte meg hjem til huset deres, der kona Susan løp rundt og pakket, mens han satte seg ned for å spise lunsj. Han laget ostesmørbrød (for alle har sånn kjøkkengrill her nede, så er fort gjort). Og spurte hva Susan ville ha, og da hun svarte at hun ville ha en vanlig brødskive, tok han en skive brød, smurte smør på den, og la den på tallerkenen hennes. (uten pålegg!) Dette var selvfølgelig feil, så hun lagde sin egen mat, før hun løp rundt og pakket for alle de andre også. (merkelig det der, Rob fikk tid til å lese avisen og greier, han skjønte ikke hva hun løp rundt for…) i hvert fall, så kom vi oss av gårde etter hvert! De hadde to sønner, Bryce (13) og Todd (15). Bryce måtte ringes tre ganger, for han var hos en kompis, og skulle bare spille ett spill til… (jeg må innrømme jeg synes dette høres litt kjent ut…) Todd hadde vært på seiltur (samme opplegg som jeg var på Statsraad Lehmkuhl), så vi plukket han opp på veien. De hadde kjørt opp kysten, og seilt nedover igjen, så han hadde vært borte en uke. Da vi hadde plukket opp han fikk vi endelig satt i gang, og begynte kjøreturen (bare tre og en halv time…) Vi var ikke fremme før på kvelden, så vi hadde pizza på veien, og gikk å la oss da vi kom ned.

I løpet av de tre dagene jeg var på Broomstick Estate (Som er navnet på vingården. Grunn: nærmeste by(jeg ville ikke kalle det landsby en gang, når vi kjørte gjennom det på kvelden var det 4 lyktestolper på rad for å lyse opp ”byen”) heter Witchcliffe, og blir kalt witchie. Og hekser må jo ha sopelime!) gjorde jeg utrolig mye rart! Vi var blant annet på besøk hos noen venner av dem som også hadde vingård, men de hadde et stort herregårds hus, og ikke railway carriages som vi sov i… utrolig fint hus! Så vi hadde middag der, og på vei hjem så vi kaniner hoppe vilt rundt, og kenguruer. Jeg gikk også en del tur med hunden deres (Snowy, en liten hvit vrengt polvott, som bjeffer så mye man skulle tro (og håpe) at den ble stum etter en halv dags bråk), og kikket rundt på vingården. Andre dagen vi var der så vi så mange ekle dyr at jeg skjønner hvor Australia har fått krypdyr ryktet sitt fra. Det hele startet med at jeg så noen gedigne bille aktige dyr jeg trodde var kakerlakker, det var tre stykker av dem og de krøp rundt på kjøkkengulvet. Jeg spurte, og Rob plukket en opp, puttet den nesten inni øye for å se alle detaljer, og konkluderte med at det var en beetle, helt ufarlig. Så prøvde han å stikke den oppi ansiktet mitt og spurte om jeg ville se. Jeg hoppet sikkert en meter bakover, og svarte nei takk, så fort at det hørtes mer ut som en gurglelyd og ”nanks”. De holdte på å le seg i hjel, og jeg forklarte at jeg syntes den var ”litt” stor (like lang som pekefingeren min, og jeg har lange fingere!) da lo de bare, og sa at disse var ikke noe… betryggende?! Jeg så også edderkopp, og den var svær… så stor at man kunne se hårene på den, nesten like stor som kameraet mit… uah! Og mens jeg stod å studerte edderkoppen kom en frosk hoppende. Den var ikke så veldig uvanlig og skremmende, selv for meg, men den var slimete, og lagde skikkelig klaskelyd når den hoppet. Så mens jeg så på edderkoppen kom jeg på at de kanskje har farlige edderkopper her nede, så jeg spurte. Svaret jeg fikk: ” …nja,.. du burde ikke trenge deg på edderkoppene i ”the shed” de er nemlig giftige, og hvis du er syk kan det gå litt dårlig. Men du er frisk og ung, så de kommer ikke til å drepe deg” jeg holdte på å hoppe opp på nærmeste stol for å bli der resten av tiden der nede. Jeg spurte også om slanger, og de hadde ”bare et par” som ikke var så alt for giftige. Eller, i fjor hadde de sett en av de dødelige, men de hadde bare latt den være i fred. Jeg tror ikke de har peiling på hvor mye de utsetter en stakkars nordmann for. Litt senere på dagen var jeg på tur med gneldrebikkja, da den begynte maset sitt igjen. Den løp ut i gresset, og satte i gang. Jeg ble irritert, og kom etter den for å dra den ut av gresset da jeg hørte en hveselyd. Og der, trodde jeg, var en slange. Bikkja bjeffet, slangen hveste, jeg ble helt paralysert. Jeg prøvde å lokke hunden unna, men det dumme dyret bare fortsatte. Etter ikke så altfor lenge så jeg at ”slangen” hadde ben, dvs det var en lizard. Til slutt skjønte jeg at jeg måtte nærme meg det ekle dyret for å dra det dumme dyret bort. Livredd, og litt usikker på om jeg brydde meg nok om hunden til faktisk til å gjøre det, nærmet jeg meg sakte, strakte ut armen og tok tak i halsbåndet til hunden, og jeg var så rask til å trekke til meg armen når jeg hadde fått grep at jeg er litt overasket jeg ikke brakk nakken på det stakkars dyret. Det gikk heldigvis fint, og jeg gikk og hentet Susan for å spørre om den var farlig. Hun så heller ikke at den hadde ben først, og jeg trodde hun skulle få hjerteinfarkt når hun så hvor nærme hunden hadde gått (igjen, dustete dyr), for å vise oss hvor den var. Men da hun så den hadde ben var alt greit, det var bare en lizard, og ville ikke gjøre noen skade. På kvelden satte vi ut noe som lignet på en teine, for å fiske etter marron, som er et krepselignende dyr. Vi fikk en, men den var visst ikke stor nok, så vi spiste den ikke, men la den i en bøtte, så jeg kunne se på den. Ekkel, men egentlig ikke, sammenlignet med alle de andre krypene jeg så samme dag…

Dagen etter var vi på vin smaking! Det var en annerledes opplevelse! Vi smakte på en rosè vin de har produsert, veldig god. Målgruppen var jenter i 20årene, og vinen skal kalles ”Skip and go naked” skikkelig festlig etikett, og jeg likte vinen godt! Vinsmakingen tok nesten hele dagen, men vi gjorde småting, som å kjøre motorsykkel (jeg satt bakpå, utrolig moro, racte rundt på the property, riktignok lettmotorsykkel, men likevel)jeg fikk til og med svimerke da jeg gikk av, hvor engasjert er man ikke da?! Vi kjørte også 6hjuling, gikk på tur, og skremte kenguruene der vi kjørte rundt. Herlig!

På torsdagen var jeg på Roayl Show. Det var litt av en opplevelse! Det er som et stort marked, man kan ta karuseller osv, se på dyreutstillinger, spise masse mat(noe vi gjordeJ) og kjøpe tull. Hele greia er ganske stor, med alt mulig blandet sammen uten noen form for system, noe som fører til ganske mye forvirring, og at man mister hverandre, leter til man gir opp, for så å helt tilfeldig bompe inn i hverandre igjen… i helgen overnattet Jetti, og vi var på Rotary camp, der alle inbound studenter(sånne som meg som er på utveksling her i Australia) og outbound studenter(de som kommer fra dette distriktet og reiser ut), var blandet sammen og ble bedre kjent. Vi hadde masse forskjellige leker, underholdning osv, veldig moro. Dessuten fikk jeg møtt hun jenta som skal bo hos oss hjemme! Dere faar gaa inn paa hjemmesidene til rotary for aa se bilder!

I løpet av uken hadde jeg ingen spesielle planer, men var masse med venner, og blant annet på teater og så en Oliver Twist oppsetning. Og kanskje viktigst av alt; på søndag hadde jeg min første surfetime! Det hele var utrolig vanskelig, og overraskende slitsomt. Vi øvde litt på land først, og jeg syntes det gikk egentlig ganske greit, men det var noe helt annet når man faktisk skulle ut i vannet ja… for det første, når man slenger seg på brettet, å legge seg på midten uten å legge for mye vekt til en av sidene. Dessuten må man catche bølgen i akkurat riktig tid. Hvis du klarer dette er det bare å komme seg opp. Og det er ikke bare bare… Hele greia skal skje utrolig fort, så det endte som regel med (hvis jeg faktisk kom å langt uten å tryne) at jeg kom meg opp på knærne, og da var bølgen slutt... Men det verste er vel kanskje når man går utover etter å ha blitt kastet av brettet på bølgen innover. Fordi det er så store bølger blir man dyttet bakover for hver gang det kommer en bølge. Så man sliter skikkelig. (det er tungt nok å gå i vann, om man ikke skal bære et surfebrett under armen også. Det er forresten utrolig tungt. Når man ser de gjør det på film ser det bare kult og avslappet ut, men jeg kan love at det er ikke mye avslappende!) Det blir som å slite seg fire skritt fremover, for så å bli sakte men sikkert dyttet tilbake til utgangspunktet, uten å kunne gjøre noe som helst med det. Så det er sånn passe frustrerende! Men, jeg klarte til slutt å stå opp! Når man først kom så langt var det litt lignende snowboard, det var bare det å faktisk komme så langt… På slutten greide jeg faktisk å stå opp et par ganger, så det var utrolig moro! Men da jeg våknet dagen etter… huff a meg, så støl! For å catche bølgen skal man liksom padle med armene, men siden vannet trekker seg tilbake når bølgen bygger seg opp blir det til at man padler for harde livet, mens man ikke kommer seg noe sted, og hvis man er heldig nok til å komme seg noe sted er det fordi du ikke er sterk nok, så du blir dratt bakover av vannet… Men det var utrolig moro, skal absolutt prøve igjen!

Alt i alt har det vært en utrolig bra ferie! Eneste nedturen var at jeg greide å miste telefonen min, men har fått meg ny, og har greid å behold det australske nummeret mitt, så jeg slipper å lære et nytt et helt utenat… Men alle numrene mine er borte:( Dessuten begynner det å bli varmere, så har vært masse på stranden, bare ti minutter unna med buss! Eneste er at jeg ikke vil begynne på skolen igjen… å sitte inne med innleveringer osv frister meg ikke veldig mye, når det er samme temperatur som norsk sommer på utsiden… :( Heldigvis bare 24 skoledager igjen, før vår superlange ferie!!

Sommerbarnet Kathrine er i ekstase over at våren er her, og strandlivet endelig begynner… :D Forresten, gratulerer med dagene som har vært Martine og Tante Tone!

Litt hulter til bulter!

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet, så oppdateringen bli litt hulter til bulter… Men nå har jeg to uker ferie så da blir det tid til å skrive litt!

Den største forskjellen er vel kanskje at jeg har byttet familie… Jeg bor nå hos Kay Lee og Richard Murphy, som har vært gift i 18 år, men de har ingen barn. De er utrolig hyggelige, trives veldig godt! Dessuten er det veldig mye nærmere skolen, jeg kan nå gå på 30 minutter! Jeg liker hostmoren min litt bedre enn faren, ettersom han er super perfeksjonist. (jeg fikk blant annet beskjed om at jeg hadde laget sandwichen min feil, jeg hadde tatt ost under skinken, og ikke omvendt. Dessuten bretter han alle sokkene sine, etter å ha sortert dem utover sengen, og strøket dem. Men han er veldig søt da!) En av de tingene jeg er mest fornøyd med er kanskje at jeg får lov til å gå ut i helgene, og at de sier de kan plukke meg opp når jeg vil hjem… I den forrige familien var det liksom sånn at de sa de kunne hente meg, men når jeg faktisk spurte passet det ikke så bra lenger… da jeg skulle bytte familie syntes jeg det var litt dumt at jeg måtte slutte med svømming, men de har sagt de kan kjøre meg til en svømmehall i nærheten to ganger i uken, så da blir det egentrening, men likevel, utrolig glad for det! Første gangen jeg var i svømmehallen var jeg i innendørs bassenget, som er 31 grader, og 25meter langt… Ikke veldig bra å trene i! så forrige gang gikk jeg i utendørsbassenget (selv om det regnet) for det er 50meter. Heldigvis varmer de det opp, så det var 26 grader. Men likevel, å gå ut i regnet i bikini, når man kan være inne i en oppvarmet svømmehall… litt i mot mine instinkter!

Da jeg svømte forrige gang kjente jeg at jeg nesten fikk krampe, så jeg satt litt på bassengkanten før jeg gikk opp. Da jeg trasket opp trappen fikk jeg krampe likevel, og skikkelig også. Så da fløy drikkeflasken og svømmebrillene ut av hendene, ettersom jeg halvveis snublet i trappen, fordi muskelen trakk seg sammen (så jeg egentlig ikke hadde så mye peiling på hvor langt benet mitt var lenger) , jeg bommet på trinnet, og snublet videre mens jeg prøvde å holde meg på bena. Dette funket ganske dårlig, så så fort jeg hadde kommet meg av trappen måtte jeg sette meg ned på bakken (ja, det regnet fortsatt, og flisene var våte og kalde, og sannsynligvis utrolig møkkete) mens jeg prøvde å tøye ut. Det er en ganske stor gruppe som hadde svømmetrening i banene litt bortenfor, og jeg tror jammen jeg klarte å få alle sammen til å snu seg… Men, for å se på den lyse siden, de fikk i hvert fall noe å le av, det er helt sikkert!

Appropo å le av, forrige uke møtte jeg noen venner i byen, og vi satt på noen trapper som er sånn at man kan stå en etasje over og se ned på trappene der vi satt. For å si det på den måten, så kommer jeg ikke til å sette meg der igjen! Jeg satt å diskuterte med Johan hvilken dag vi skulle på Royal Show (kommer tilbake til det) kjenner jeg at jeg får noe i håret. Jeg tenker ”ånei, fuglebæsj!” men så får jeg litt på buksen også, og ser at det er grønt. Jeg skjønte ikke noe, må innrømme jeg virkelig ikke koblet hva det kunne være. Så jeg tok det på fingeren og kjente på det, og det er jammen noe av det seigeste jeg har kjent. Hanna forklarte at det sannsynligvis var noen fra nivået over som hadde helt det over oss, og at det var en form for godteri eller noe. Så da bar det til nærmeste cafè for å låne servietter. Hanna gjorde så godt hun kunne, og prøvde å tørke ut det verste av håret mitt, men det eneste som skjedde var at det ble gnidd mer inn! (man kunne riktignok ikke se at det var grønt lenger, men likevel..) Alle de andre syntes veldig synd på meg, og skjønte ikke hvorfor noen ville gjøre noe sånn, jeg for min del måtte bare le, de må jo ha ledd seg i hjel der oppe, når vi virkelig ikke skjønner noe, og ikke flytter oss!

En av de største hendelsene siden sist har likevel vært konsert. Jeg var å så Snow Patrol live in Burswood Dome her i Perth. Det var utrolig bra! Eneste nedturen var vel at vi var der da dørene åpnet, og måtte vente tre timer før Snow Patrol faktisk kom på scenen. Så ble passe kaotisk, da alle bestemte seg for å snakke sitt eget språk.. Vi hadde norsk, dansk, svensk, engelsk, afrikaans, tysk, portugisisk og fransk… så da ble det kaos! Tok ikke lang tid før vi gav opp nei… Men da de først kom på scenen ble det utrolig bra! Da de spilte ”chasing cars” og halve salen stod med lightere, og hele salen sang med… *unforgettable moment* dessuten hadde de litt sing-along, sånn at de på scenen synger noe, også svarer salen. Ble veldig positivt overasket over hvor morsom vokalisten var, han var sannsynligvis ganske fulle, eller rusa på ettellerannet, eller så er han bare en veldig… spesiell person! Selv om han sa mye rart, så var selve sangene utrolig bra, sang helt rent, og det var faktisk ganske bra lyd, man kjente liksom igjen sangene osv… Dessuten var lysshowet veldig bra satt sammen! Så alt i alt var det en utrolig bra kveld! Var med gode venner, bra musikk, og bra stemning…

For noen uker siden var jeg på middag hos en av mennene fra rotary, og møtte familien hans, og på kvelden var vi å så på sønnen hans spille konsert. Jeg holdte på å rope høyt da jeg så programmet, for der stod det: ”guitars: Norwegian dance” Dette er norge rundt sangen alle sammen! Jeg er i Perth, hører en skolelonsert, og så spiller de norsk musikk! Hva er sjansen for det?! Akkurat det nummeret var egentlig ganske dårlig, men norsk er norsk!

Nå har vi vårferie, så har fri i to uker. På fredag var jeg å så ballett, (Alice in wonderland) og på lørdag var jeg å så film hos Renato(han er fra Brasil). Litt festlig da hostfamilien min skulle plukke oss opp, de sa de kunne komme 11ish, og da klokken var halv tolv fikk jeg en melding som spurte om jeg var i nr 27. Jeg svarte ja, og de sa de ville være der om 15 minutter. Da de kom forklarte de at jeg hadde skrevet utydelig på lappen hvor jeg var, så de trodde jeg var i nummer 24. Richard hadde kjørt for å hente meg, gått å ringt på i nummer 24, der det hadde vært fest, og spurt etter Kathrine. De hadde hentet en Kathrine, men hun var tysk og hadde svart hår… Noe som var feil!? Siden han mener mobilteknologi er unødvendig, og ikke har mobiltelefon kjørte han hjem til Kay (vi bor north of the river, og de plukket meg opp south of the river, noe som er omtrent… 20 minutter kjøretid!) så sendte hun melding og spurt om jeg var i 27, og så kjørte de south of the river igjen.. Tror han angret litt på at han ikke hadde mobil da ja… men vi ble plukket opp, og vi fikk kjørt Johan hjem. Jeg hadde fortalt at jeg skulle bli hentet rundt 11, så ble litt flau da klokken var kvart på 12, vi fortsatt ikke var blitt hentet, og var de siste igjen. Men det gikk jo fint, fikk vist hverandre på Google Earth hvor i verden vi bor, og hvordan husene våre ser ut. (sånn går det når man er med to gutter, og alle egentlig er for slitne til å finne på noe..)

Søndag drar jeg ned til Margareth river, og skal være der på vingård i tre dager med et av medlemmene fra Rotaryklubben min, og barna hans. (to gutter, på 13 og 15 år, kan jo bli interessant) etter det skal jeg på rotarymiddag på onsdag, så skal jeg sannsynligvis på Royal Show på torsdag med noen venner. Royal show er en form for.. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, det er en blanding av messe, show og tivoli. Stor attraksjon her nede i Perth en gang i året. Så da drar alle dit, spiser masse godteri, ser på dyerutstillinger, smaker på mat fra hele verden, og har det moro med venner! Fra fredag til lørdag skal Jeannette overnatte her, på lørdag till søndag skal vi på en Rotary inbound/outbound student meeting, så da får jeg sannsynligvis sett hun jenta som skal bo der hjemme hos dere! Etter dette tar familien min meg med til en farm litt utpå landet, så det blir jo en… opplevelse!

Etter ferien kommer det litt mer om hva jeg har gjort, og en del bilder! Skal legge ut bilder fra konserten ogsaa, maa bare vente til jeg har faatt de fra Jetti. (mitt kamera er odelagt, saa vi deler hennes paa en maate:P) Siden sist; gratulerer saa mye med dagen Marte, haaper du hadde en fin dag!