Første skoleuke

Fredag 3/8-2007

Da har jeg vært på skolen en hel uke. Tiden har gått mye fortere enn den første uken, og jeg har lært veldig mye om Australia og om australiere. språket går nå litt lettere, men det blir fortsatt litt "you know"og "ehhm... I really don't know what it is in english"

Første skoledag måtte jeg opp klokken halv 7 for å komme meg til skolen i tide.(det må jeg forsovet hver dag, ettersom jeg må gå hjemmefra litt 10 over 7) Julie (host mum) fulgte meg, siden jeg bare hadde tatt halve veien til skolen før. Da jeg kom til skolen fikk jeg beskjed av mr. Dunn om å sette meg ned å vente "just a little while." Vel, den lille stunden ble etterhvert en halvtime, og så til en time. Til å begynne med var jeg veldig nervøs, men etterhvert måtte jeg vente så lenge at jeg ikke var nervøs lenger. Grunnen til at mr. Dunn var så opptatt var at han måtte finne ut hva han skulle gjøre med tre gutter som hadde spilt dataspill i timen i steden for å jobbe.(Det er ikke lov, så da skulle de få svi. Det eneste problemet var at det ikke var noen ledige skolerom de kunne sitte i og gjøre arbeidet de fikk. Så det endte med at Mr. Dunn løp rundt hele skolen (det er ikk noe jeg bare sier, han løp bokstavelig talt.) for å finne en løsning på problemet, noe han ikke gjorde, og jeg tror hele greia endte med at de gikk tilbake til klassen) Da han endelig fikk tid til meg, skulle jeg velge fagene mine. Jeg fikk Beskjed om at jeg hvis jeg ville ha photography måtte jeg velge en vanskeligere engelsk enn "english as a second languish" De har det på denne måten fordi alt skal passe inn i en tidtabell, og man kan ikke vlege flere fag fra samme tid. Så fagene jeg til slutt endte med var: Mathematics in Practice, English (dette er den alle de andre elevene har), media, photography, sport, food production (matlaging), og small business management(man sitter på et datarom, og alle later som om de gjør noe mens de sender mail eller surfer på nettet.)

Etter at jeg hadde valgt fagene, skulle jeg inn i min første time, som var English. Da jeg kom inn i klasserommet (Mr. Dunn fulgte meg) ble jeg presentert for klassen, og så overlatt til læreren. En av jentene på første rad satt og smilte til meg, så jeg smilte tilbake. Men da sa læreren at det var "rude" å stirre sånn på meg. Jeg ble litt satt ut, og holdte på å si at det var helt greit, de satt jo bare å smile, og at det var veldig hyggelig. Akkurat det sa jenta som satt og smilte, og hun ble truet med "detention" hvis hun ikke begynte å gjøre noe, så jeg tenkte det var like greit å holde det for meg selv. Jeg hadde gentlig bestemt meg for hvor jeg ville sitte, for det var noen som sa de kunne følge meg til fotografi som jeg skulle ha timen etter, men da jeg skulle sette fra meg bagen ble jeg kapret av noen jenter. De var veldig hyggelige, og jeg snakket ganske mye med dem første timen. En ting jeg reagerte på var hvor annerledes humor de har enn meg. Jeg (liker ihvertfall å tro at jeg) har ganske mye selvironi, og ikke tar meg selv (eller andre for den saks skyld) så veldig høytidelig. Her hørte jeg ikke en eneste kommentar som kunne tyde på noen form for ironi, så jeg bestemte meg for å ikke starte med å fornærme noen...

I lunchen satt jeg med jentene jeg hadde snakket med i den første timen, men jeg fant ganske fort ut at jeg ikke passet så godt sammen med dem. De snakket om festen de hadde vært på i helgen, og at man ikke måtte drikke før man røykte. (alle elvene er et år yngre enn meg, altså 15- 16 år gamle) Jeg tenkte at dette var en merkelig samtale, og syntes ikke det var noe særlig at de røykte. Etter en stund gikk det opp for meg at de ikke snakket om vanlig røyk, men om "reeve" (hasj). Jeg ble så overrasket at jeg ikke sa så mye resten av tiden jeg satt sammen med dem, så det ble en del nikkeritt der ja...

De neste timene fikk jeg alltid noen til å følge meg til neste klasserom, siden jeg ikke hadde peiling på hvor det var og min retningssans absoludt ikke er den beste.

Da jeg hadde hatt siste time, var det tid for å komme seg hjemover. Og det er jammen lettere sagt enn gjort! Først så måtte jeg finne bussholderplassen, for å spare litt tid spurte jeg noen om hjelp, for jeg hadde inen anelse om hvor jeg skulle gå. (Det er faktisk ikke noe å le av, skolen er gigantisk!) Så var det bare å komme seg på riktig buss, riktig tog, og så finne veien til bussen, og komme seg på riktig buss igjen... ting skal ikke gjøres enkelt! Dessuten er bussen helt proppet av mennesker, fordi alle som tar buss hjem fra skolen tar samme bussen. Så på første dag hjem fra skolen stod jeg most innimellom små "shirties"(det er de som er year 8-10, de har grønn tskjorte, mens vi "store" har hvit) og andre store mennesker. til sammen brukte jeg 1 1/2 time å komme seg hjem! da stod Mark på bussholderplassen og ventet, siden de syntes jeg hadde brukt så lang tid hjem.

De andre dagene har det også vært en del rare hendelser på bussen. En av dagene var det noen som dyttet veldig, og da han som dyttet kom til døren (han så forresten ut som en halvkokt gris, han hadde helt rødt(nei, ikke rosa, rødt) ansikt, og var trillrund som en gigantisk klinkekule. En bombe er vel mer passende å beskrive med, for en klinkekule er så liten, og det var ikke denne gutten!) bestemte bussjåføren seg for at han skulle få den lille grisen til skjønne at han ikke skulle dytte, så han lukket like så godt bussdørene rundt bomba. (det er nesten å ta i å si at han lukket den, for gutten var så bred at han tok nesten hele åpningen) Ihverfall sluttet gutten brått å le, og man kunne så vidt se litt småpanikk bre seg i øynene. Mens bussjåføren ropte "no pushing! No pushing!" ropte gutten som alle visste hadde dyttet: "It wasn't me! It wasn't me!" Så da ble det et festlig hylekor foran i bussen, mens vennene til bomba stod igjen med munnen åpen på utsiden av bussen. Da de var ferdige med å rope slapp sjåføren gutten inn i bussen, og kjørte ut fra bussholderplassen... I dag var bussen helt proppet som vanlig, og jeg hadde valget mellom å brekke nakken bakover(jeg måtte stå) fordi personen foran meg hadde så stor sekk, snu hodet rett inn i armhulen til mannen som stod ved siden av meg(han holdt seg i håndtakene i taket) eller jeg kunne bli most inn i ryggen til en jente.. jeg har hatt mer behagelige bussturer, for å si det sånn!

Dag nummer to var alt mye bedre, siden jeg ble kjent med noen nye mennesker. Jeg ble tatt veldig godt i mot i en jentegjeng som er utrolig imøtekommende og åpne. Jeg snakket ikke så mye med jentene fra dag en, og dessuten kom det en tysk jente som heter Janette. Hun er også på utveksling med Rotary, og jeg har matte sammen med henne. (så nå kan vi være lost sammen, ettersom hun ikke er noe spesielt bedre enn meg til å finne frem.) Hun er kjempehyggelig, men min engelsk er bedre enn hennes (har fått mange kommentarer på at jeg snakker godt engelsk, men har ikke tenkt noe særlig over det før jeg hørte henne snakke, hun har en veldig sterk aksent), så haha, jeg er best!


Etter bare et par dager fikk jeg beskjed om at jeg skulle registreres på biblioteket. Så jeg trasket inn med bagen min, lite oppmerksom som jeg er. Da kom det en gutt bort og lurte på om jeg var ny. Jeg ble litt overasket, og tenkte det var utrolig at han merket en ny student når det er så mange her. Grunnen til at han snakket til meg var at jeg hadde tatt med meg bagen inn, og det er ikke lov.. Så da måtte jeg traske ut igjen, legge fra meg bagen, og så gå inn igjen. Da jeg skulle registrere meg kunne man ikke bare få et bibliotek kort, neida, her skal de ha fingeravtrykket på pekefingeren på hånden du skriver med. det er jammen ikke greit! dessuten er det tyverialrm greier på vei ut/inn av biblioteket. er skal ihvertfall ingenting mangle!

I løpet av de siste dagene har jeg fått mange merkelige spørsmål, og lært mange nye uttrykk på "aussie". Her er noen eksempler:
-Er Norge i Sverige?
-Er Norge en del av England?
-Snakker "Norwish" engelsk?
-Janette ble spurt dette premiespørsmålet: "Do they speak german in Germany?"
-Å, så norge er i Europa?!

Noen av uttrykkene jeg har lært:
-Go to the loo: gå på do
-Innaloo: navnet på et kjøpesenter
-Fruity loo: En som er litt gæren i hodet
-On'ya: Good on you - fint for deg
-Brelly: Umbrella, paraply

for bare å nevne noe... Siden det er så mange uttrykk som inneholder loo, blir jeg litt forvirret, som da de forklarte at de skulle ta bussen for å dra på innaloo sammen. Det første jeg tenkte var at de skulle ta bussen for å gå på do sammen, og det var jo ikke helt riktig!

Etter å ha snakket med en del studenter spurte jeg hva de pleide å gjøre på ettermiddagene etter skolen. Alle jeg spurte (og det var mange, for jeg trodde de første jeg snakket med bare var rare) svarte at de ikke gjorde noe på hverdagene. De pleide å slappe av hjemme, jobbe noen dager hvis de har jobb. Jeg spurte om de ikke var sammen med venner etter skolen, og det var de visst ikke. Jeg synes det er helt merkelig, helt til jeg tenkte på at jeg faktisk ikke kommer hjem fra skolen før 5-halv6, og da har jeg vært våken i 12 timer, så det ikke tar lang tid før jeg sovner uansett. En annen ting som er ganske annerledes er spisevanene deres. De spiser frokost før de går, og så spiser de på skolen (nesten alltid noe usunt og søtt som kake eller muffin) og så spiser de middag klokken 7-8 tiden. Litt uvant, men det går lettere etter et par dager!

På torsdag hadde vi vår første "gymtime". Jeg ble fortalt av andre studenter at jeg måtte velge en sport av det man kunne vlege. jeg tenkte med en gang at man kunne velge mellom idretter som fotball, basket, volleyball, osv. Men det var feil! bare hør på ting man kan velge som sin "idrett" i "sportstimen": Volleyball, netball, basketball, turgåing, surfing (!), yoga, self defence, billiard, bowing og mye mer. De bytter sport hver 10. uke, og siden det bare er 2 uker igjen av denne perioden ble jeg bare plassert i en gruppe. Så da ble det volleyball de første to ukene, så får vi se etter det!

Her er det sånn at alle i samme årstrinn har gym samtidig, så hele yr. 11 har gym på torsdager i samme time. Før gymtimen kom vi inn i garderobe anlegget, der det luktet helt merkelig. Så kom det noen jenter fnisende ut av jentedoen som er i garderoben, og sa at det brant i do! Vi var ganske tidlig ute, så vi gikk bort for å se. Det var flammer på selve doen, og litt på søppelkassen, jentene hadde prøvd å røyke, og så hadde noe papir på doen begynt å brenne. Ingen prøvde å gjøre noe med det, så vi gikk ut igjen, og noen hentet en lærer. Dermed stod vi i gangen, og det ble ganske mye kakling "the toilet is on fire!"Du kan tenke deg næmere 100 jenter stå presset sammen i en gang, og alle sammen lurer på hva som egentlig skjedde. Hele oppstyret endte ihvertfall med at vi ikke fikk skiftet før gymen, men hadde gym i skoleuniformen. Jeg tenkte det egentlig var utrolig ekkelt, men etter gymmen vil jeg kanskje ikke kalle det gym akkurat. Vi spilte volleyball, og jeg var kaldere da vi gikk derfra enn da vi kom. (Og jeg hadde gym i bukser, tskjorte, med den tykke genseren utenpå!)

Noe som overasket meg veldig var da jeg fant ut hvor kantinen er. det er ikke egentlig noen kantine, bare en åpning man kan kjøpe mat igjennom. Så man har ingen mulighet til å sitte inne i pausene, siden de er så vant med varmen som er om sommeren. Så hverken jeg eller janette(tyskeren) skjønner hvordan de holder ut - det er nemlig utrolig kaldt!

Etter å ha gått på skolen bare en uke er jeg allerede lei av skoleuniformen. Å gå i det samme hver dag er utrolig kjedelig, dessuten ser man så like ut. De er heldigvis ikke så veldig strenge på det, men allikevel... Det er en uniform for gymtimen og, men den er det ingen som bruker, alle har bare hva de vil. I food production har vi forkle utenpå uniformen, og hatt på hodet. (alle ser helt dust ut, og det er helt bortkastet, for mange av jentene går med håret løst, så sjansen for å få hår i maten er fortsatt like stor...)

I dag (fredag) hadde jeg food production, og fikk beskjed om å gå på gruppe med to jenter jeg har vært på gruppe med en av de andre dagene. (men som jeg prøvde å flykte fra siden de var så dårlige. Hvor vanskelig kan det være å lese en oppskrift? det er jo til og med på deres eget språk!) Ihvertfall ble jeg plassert tilbake med dem, og jeg prøvde å få i gange en samtale. Så jeg stilte det samme spørsmålet jeg har stilt så mange andre, hva de liker å gjøre i helgen. den første svarte med en gang "get drunk" mens den andre (etter en lang enetale om hennes liv og erfaringer) til slutt kom fram til at hun egentlig ikke likte å være sammen med andre mennesker, og pleide å spise, slappe av, og være hjemme i helgen (og det synes!). Ut i fra de gangene jeg har vært på gruppe med disse to jentene tror jeg food production timene kan bli noen av de lengste i løpet av året... Kan du tenke deg å skulle samarbeide med noen som sier rett ut at de ikke liker å være sammen med mennesker??

Det var alt for denne gangen (ganske mye, men har en del inntrykk osv som jeg tenkte jeg måtte få ned) tenker jeg skriver litt mer etter helgen. Nå er jeg helt utslitt, det er fredag kveld, og jeg har stått opp klokken litt på halv 7 hver morgen, og ikke kommet hjem før klokken halv 6. Da jeg kom hjem fra skolen i dag ønsket jeg bare at jeg kunne skru av hodet mitt, og bytte det ut med et som hadde ferdig ladede batterier...

I morgen skal jeg opp klokken 8 for å ha en swimminglesson med Julie (tenkte jeg trenger å trene litt, men har ikke orket i uken, for er så liten når jeg kommer hjem) så skal jeg på møte med de andre utvekslingsstudentene fra Rotary, og på kvelden skal jeg ut å spise i freemantle tror jeg, gå på markedet der, og så på kino med host familyen. på søndag vet jeg ikke enda, men hodet mitt vil veldig gjerne sove litt...

-Kathrine.

Min forste uke i Australia

Lordag 28/07-2007

I dag er det litt over en uke siden jeg drog fra Norge for siste gang paa et aar, og jeg har vaert her i Australia i en uke. Jeg fant ut at det letteste blir sannsynligvis a lage en blog, isteden for a sende mail til flere personer! For oyeblikket er det ikke ae, oe, aa pa tastaturet, for jeg laner dataen til famlien jeg bor hos.


Da jeg kom pa lordag morgen (klokken halv 1 pa natten) slet jeg litt med a finne Doug, David og Lorraine som skulle mote meg. (Jeg var ganske sliten fra flyturen, det er utrolig hvor lite man far sove pa et fly, da jeg forst klarte a sove uten at bena sovnet eller nakken ble twisted ble jeg vekket av de ved siden av meg fordi de lurte pa om jeg ville ha mat. Ser man veldig sulten ut nar man ligger a sover kanskje??) Ihvertfall da jeg endelig var fremme sa jeg ingen som stod og ventet pa meg med et skilt med mitt navn pa, bare navn som "Mr Wong Hong" (det er faktisk ikke tull!) Etter a ha statt stille en stund a sett lost ut, kom det to men bortover mot meg (de var ikke sanne skumle film menn i det hele tatt, de var vel naermere 65 og hadde omtrent like mye haar som en snegle) De kom fra et annet utvekslingsbyraa, EF, og spurte hvem jeg ventet pa. Sa fikk jeg lane telfonen til en av dem, og de ringte til det vi trodde var David Clearys nummer - men etter at en sovndrukken mann hadde spurt hvorfor i alle dager vi ringte han skjonte vi at det var feil. Vi provde igjen, og denne gangen var det riktig. Vi forklarte at jeg stod og ventet rett ved utgangen, og omtrent ti minutter etter det kom David, Lorraine og Doug bort til meg. Da hadde jeg ventet en time siden jeg gikk av flyet! Men alt gikk bra til slutt, og jeg fikk flowers og norsk flag og det australske flagget. Den forste uken skulle jeg bo med Famlien Cleary, som bestar av Jane og David, og de fem barna (fra eldst til yngst): Sam, Sarah, Louise, Daniel og Beth. Alle er mellom 22 og 14. Jeg skulle bare bo med dem en uke, siden min egentlige host family hadde "gone east" for a heie pa sitt favorittlag i australsk fotball, The Sidney Swans.

Da vi kom hjem ringte jeg mamma og pappa, for pa toppen av kransekaken (det uttrykket tviler jeg pa at de bruker her nede forresten) sa funket ikke telefonen min, enda vi hadde ringt telenor for a sjekke om den gjorde det for jeg drog. Neste dag ble jeg vekket av en veldig banking pa doren, og omtrent fem minutter etterpa en veldig forsiktig banking, og Jane, moren i huset kommer listende inn og spor om jeg er vaken.. Halvt i sovne ser jeg pa klokken og ser at den er halv 4, og tror ikke jeg har sovet noen ting, men Jane forteller at jeg har soveti 12 timer. Hun unnskylder med et smil den voldsomme bankingen pa doren, det var Daniel som mente det var pa tide at jeg stod opp, hun forklarer at han er en "very naughty boy", smiler litt og gar ut igjen.


I lopet av denne uken har jeg rukket a gjore utrolig mye. Jeg har sett deler av Perth i bil, og Kings Park, jeg har vaert i Freemantle og spist fish and chips, jeg har fatt fikset mobilnummer, adapter, og bank konto. Freemantle var utrolig fint, vi kjorte langs kysten hjem, det var enorme bolger, og noen garninger var ute og surfet og kitet. Jeg har ogsa blitt forklart reglene i Australsk football, som er menn som grisetakler hverandre, nesten uten regler, i naermere to timer. Men det er mye mer underholdene enn aa se pa vanlig fotball, her far de opp mot 150 poeng hvis det er en virkelig bra kamp! Vestkystlaget som de fleste herfra heier pa heter Western Australia Eagles. Perth er utrolig stort, med mange hoye bygninger (na skal det ikke sa mye til for a vaere hoyere enn bygningene i Norge, men det er stort uansett) Sam har ogsaa vist meg hvordan jeg skal komme meg til skolen nar jeg har komme til min forste host family som bor i Willetton. Da skal jeg nemlig ta buss, buss, tog, buss. Akkurat det ser jeg ikke sa veldig frem til, a bruke 50 minutter pa a komme meg til skolen. Pa torsdag var jeg pa det forste Rotary motet, som var helt greit, man far god frokodt, og skolen synes det er helt greit at man kommer senere fordi man har vaert pa dette motet. Rotary har en helt annen status her nede enn hjemme, alle vet hva det er, og hvis det er derfor jeg kommer en halvtime senere pa skolen eller blir borte noen dager er det helt greit. Jeg har ogsa gatt pa tur med David for a ha noe a gjore, og han ble kjempeglad, for det var aldri noen som ville vaere med. Sa da gikk vi pa tur rundt "the oval" (australsk fotballbane) i shorts siden det var sol - deilig!

Det var litt av et sjokk da jeg fant ut at de har annen strom her en hjemme, og en av de vanskeligste oppgavene har vel vart a forklare dem det med ord. Ordforradet mitt er ikke det storste og ord som adapter, ledning, stikkontakt og utgang er ikke-eksisterende. En annen ting er at det er utrolig kaldt her. Jeg kommer fra Norge og tenker at de kommer til a bli imponert over hvor mye som skal til for jeg synes det er kaldt, men der tok jeg feil. Jeg er vist ingen viking after all. Temperaturene er ikke saa vaerst ute, men inne i husene fyrer de ikke pa peisen eller varmer opp pa noen mate, og de sover med vinduene oppe og aircondition paa. De virkelige vikingene bor her nede! Dessuten er sengesystemet helt annerledes enn hjemme. Man kan ikke gjore det enkelt og ha en dyne, nei, jo flere lag jo bedre! Sa forst har du et laken du har over deg, sa har du et teppe over lakenet, sa har du en dynet over teppet og lakenet, og til slutt et dyne-teppe du kan ha over hele pakka. Jeg ble litt fatatt da jeg sa hele opplegget og skulle legge meg forste gang. Desutten er det et forferdelig styr a re opp, og a re opp hjemme kommer ikke til a bli noe problem etter dette!

Regnet har fullstendig tatt over her nede, og det har ikke regnet sa mye pa mange ar... De er overlykklige, mens jeg lurer pa hvordan det er mulig at regnet folger etter meg helt ned hit? Ihvertfall er det regnrekorder, og nesten 20% av vanndammene deres er fulle, etter at det har regnet hver dag i en uke. Jeg har fatt hore flere ganger at jeg bringer lykke,og at jeg ma fortsette med det! jeg for min del vil helst slippe...

Louise er den av barna jeg har snakket mest med, hun er 19 ar, og har vaert pa utveksling selv. Hun er utrolig hyggelig og utadvendt, veldig lett a snakke med. Dessuten er hun den som har vaert mest hjemme, sa dethar vaert mest naturlig a snakke med henne. Det er ganske moro nar de spor hvordan jeg ville sagt ting pa norsk, for de prover a gjenta, og rulle-r'ene deres er ikke de beste. Spesielt navn har det gatt mye i, og Marius, Birgitte og Fridtjof er umulig. Dessuten har jeg laert dem skaal, og de prover sa godt de kan a si Kathrine, men de hores ut som om de har talefeil hele gjengen..

Maten de spiser her er i og for seg grei, det er bare en ting jeg ikke far ned - gresskar. Du kan tenke deg konsistensen av ihjelkokte gulrotter, med omtrent samme farge, og skallet pa gresskaret pa. Dette putter de i mikrobolgeovnen for a fa den fine konsistensen av ihjelkokte gronnsaker, og spiser ved siden av maten. Og det er ikke sjelden. I lopet av de 5 dagene jeg har spist middag her har vi hatt det 3 ganger. Selvfolgelig har vi poteter og andre gronnsaker ved sidenav, men de har likevel dette ved siden av. Men de har mye god mat ogsa! Pa sondag kom Juliet, kjaeresten til Sam, og de lagde italiensk pasta helt fra bunnen av. (jeg fikk hjelpe til, jeg var visstnok naturtalent til a rulle pa pastarullen) Resultatet ble ihvertfall veldig godt!! I gar var vi ute a spiste pa thai restaurant, fordi det er min siste dag med denne famlien. God mat, og mye mat er vel den beste forklaringen pa den kvelden. Det ble ogsa vurdert om vi skulle ga pa en australsk som hadde krokkodille og kenguru. Men Jane hadde allerede bestilt thai, sa da ble det det. Jeg har ogsa smakt vegimate, som er et australsk palegg som bestar av gjaerekstrakt. Det smaker slat og litt ekkel lakris, men det skled da ned, det og. Barna her elsker det, det er akkurat som at vi har brunost. (jeg hadde ikke med brunost, og tror det var like greit a ta med melkesjokolade, som de faktisk likte!)

Pa fredag tok jeg frem melkesjokolade, og delte ut, samtidig som de fikk se blider jeg har liggende pa dataen. De elsket sjokoladen, og den forsvant noksa fort! Da de sa bilder av sno ble de imponerte, de av dem som har vaert pa utveksling hadde sett sno, men aldri saa mye. (sam, sarah og louise har vaert i Europa alle sammen) og jeg hadde noen helt vanlige solnedgang/sno/vinter bilder, og de mente jeg burde ramme dem opp, og henge de pa veggen. Da jeg forklarte at alle hadde sanne bilder, og at de ikke var noe spesielle sa de veldig skeptisk pa meg...

Pa torsdag kjopte jeg skoleuniform, og den er faktisk ikke sa ille i forhold til de andre jeg har sett her nede. Barna her i huset har nemlig en grusom gronnfarge og rod, mens den jeg skal ha er mork bla, og hvit t-skjorte. Na pa vinteren har vi bla bukser og hvit t-skkjorte med en varmere bla strikkegenser utenpa, men til sommeren gar man bare i skjort og t-skjorte. Heldigvis, sa kan man bruke hvilke sko man vil, noe jeg ble utrolig glad for, jeg hadde nemlig hort rykter om store svarte klumpete sko... Pa mandag er forste skoledag, og jeg gruer meg skikkelig, og gleder meg litt. da skal jeg ogsa velge fag, og forelopig har jeg tenkt pa: Matte, engelsk as second language, photography, media analysis, kanskje musikk, og kanskje food production. Men vi far se hva "Mr. Dunn" tror om det. (han er vist viserektor eller noe, er ikke helt sikker..)

I dag drar jeg til den egentlige famlien min, the Plummers. Den bestar av Julie Anne og Mark, og de har noen barn, men ingen av dem bor hjemme, sa det hjelper jo meg lite... Det blir ganske deilig a slippe a bo i koffert, som jeg har gjort den siste uken. Sa dette er hvordan min forste uke i Australia har vaert. Jeg har fatt gjort mye, men det har blitt en del dotid ogsa siden de andre jobber/ er pa skolen. Sa na blir det spennende a starte det Australske livet pa ordentlig pa mandag! Haaper alt er bra hjemme!

-Kathrine.

Arrival Perth airport: Clearys Backyard: rundkjøring: