Min forste uke i Australia

Lordag 28/07-2007

I dag er det litt over en uke siden jeg drog fra Norge for siste gang paa et aar, og jeg har vaert her i Australia i en uke. Jeg fant ut at det letteste blir sannsynligvis a lage en blog, isteden for a sende mail til flere personer! For oyeblikket er det ikke ae, oe, aa pa tastaturet, for jeg laner dataen til famlien jeg bor hos.


Da jeg kom pa lordag morgen (klokken halv 1 pa natten) slet jeg litt med a finne Doug, David og Lorraine som skulle mote meg. (Jeg var ganske sliten fra flyturen, det er utrolig hvor lite man far sove pa et fly, da jeg forst klarte a sove uten at bena sovnet eller nakken ble twisted ble jeg vekket av de ved siden av meg fordi de lurte pa om jeg ville ha mat. Ser man veldig sulten ut nar man ligger a sover kanskje??) Ihvertfall da jeg endelig var fremme sa jeg ingen som stod og ventet pa meg med et skilt med mitt navn pa, bare navn som "Mr Wong Hong" (det er faktisk ikke tull!) Etter a ha statt stille en stund a sett lost ut, kom det to men bortover mot meg (de var ikke sanne skumle film menn i det hele tatt, de var vel naermere 65 og hadde omtrent like mye haar som en snegle) De kom fra et annet utvekslingsbyraa, EF, og spurte hvem jeg ventet pa. Sa fikk jeg lane telfonen til en av dem, og de ringte til det vi trodde var David Clearys nummer - men etter at en sovndrukken mann hadde spurt hvorfor i alle dager vi ringte han skjonte vi at det var feil. Vi provde igjen, og denne gangen var det riktig. Vi forklarte at jeg stod og ventet rett ved utgangen, og omtrent ti minutter etter det kom David, Lorraine og Doug bort til meg. Da hadde jeg ventet en time siden jeg gikk av flyet! Men alt gikk bra til slutt, og jeg fikk flowers og norsk flag og det australske flagget. Den forste uken skulle jeg bo med Famlien Cleary, som bestar av Jane og David, og de fem barna (fra eldst til yngst): Sam, Sarah, Louise, Daniel og Beth. Alle er mellom 22 og 14. Jeg skulle bare bo med dem en uke, siden min egentlige host family hadde "gone east" for a heie pa sitt favorittlag i australsk fotball, The Sidney Swans.

Da vi kom hjem ringte jeg mamma og pappa, for pa toppen av kransekaken (det uttrykket tviler jeg pa at de bruker her nede forresten) sa funket ikke telefonen min, enda vi hadde ringt telenor for a sjekke om den gjorde det for jeg drog. Neste dag ble jeg vekket av en veldig banking pa doren, og omtrent fem minutter etterpa en veldig forsiktig banking, og Jane, moren i huset kommer listende inn og spor om jeg er vaken.. Halvt i sovne ser jeg pa klokken og ser at den er halv 4, og tror ikke jeg har sovet noen ting, men Jane forteller at jeg har soveti 12 timer. Hun unnskylder med et smil den voldsomme bankingen pa doren, det var Daniel som mente det var pa tide at jeg stod opp, hun forklarer at han er en "very naughty boy", smiler litt og gar ut igjen.


I lopet av denne uken har jeg rukket a gjore utrolig mye. Jeg har sett deler av Perth i bil, og Kings Park, jeg har vaert i Freemantle og spist fish and chips, jeg har fatt fikset mobilnummer, adapter, og bank konto. Freemantle var utrolig fint, vi kjorte langs kysten hjem, det var enorme bolger, og noen garninger var ute og surfet og kitet. Jeg har ogsa blitt forklart reglene i Australsk football, som er menn som grisetakler hverandre, nesten uten regler, i naermere to timer. Men det er mye mer underholdene enn aa se pa vanlig fotball, her far de opp mot 150 poeng hvis det er en virkelig bra kamp! Vestkystlaget som de fleste herfra heier pa heter Western Australia Eagles. Perth er utrolig stort, med mange hoye bygninger (na skal det ikke sa mye til for a vaere hoyere enn bygningene i Norge, men det er stort uansett) Sam har ogsaa vist meg hvordan jeg skal komme meg til skolen nar jeg har komme til min forste host family som bor i Willetton. Da skal jeg nemlig ta buss, buss, tog, buss. Akkurat det ser jeg ikke sa veldig frem til, a bruke 50 minutter pa a komme meg til skolen. Pa torsdag var jeg pa det forste Rotary motet, som var helt greit, man far god frokodt, og skolen synes det er helt greit at man kommer senere fordi man har vaert pa dette motet. Rotary har en helt annen status her nede enn hjemme, alle vet hva det er, og hvis det er derfor jeg kommer en halvtime senere pa skolen eller blir borte noen dager er det helt greit. Jeg har ogsa gatt pa tur med David for a ha noe a gjore, og han ble kjempeglad, for det var aldri noen som ville vaere med. Sa da gikk vi pa tur rundt "the oval" (australsk fotballbane) i shorts siden det var sol - deilig!

Det var litt av et sjokk da jeg fant ut at de har annen strom her en hjemme, og en av de vanskeligste oppgavene har vel vart a forklare dem det med ord. Ordforradet mitt er ikke det storste og ord som adapter, ledning, stikkontakt og utgang er ikke-eksisterende. En annen ting er at det er utrolig kaldt her. Jeg kommer fra Norge og tenker at de kommer til a bli imponert over hvor mye som skal til for jeg synes det er kaldt, men der tok jeg feil. Jeg er vist ingen viking after all. Temperaturene er ikke saa vaerst ute, men inne i husene fyrer de ikke pa peisen eller varmer opp pa noen mate, og de sover med vinduene oppe og aircondition paa. De virkelige vikingene bor her nede! Dessuten er sengesystemet helt annerledes enn hjemme. Man kan ikke gjore det enkelt og ha en dyne, nei, jo flere lag jo bedre! Sa forst har du et laken du har over deg, sa har du et teppe over lakenet, sa har du en dynet over teppet og lakenet, og til slutt et dyne-teppe du kan ha over hele pakka. Jeg ble litt fatatt da jeg sa hele opplegget og skulle legge meg forste gang. Desutten er det et forferdelig styr a re opp, og a re opp hjemme kommer ikke til a bli noe problem etter dette!

Regnet har fullstendig tatt over her nede, og det har ikke regnet sa mye pa mange ar... De er overlykklige, mens jeg lurer pa hvordan det er mulig at regnet folger etter meg helt ned hit? Ihvertfall er det regnrekorder, og nesten 20% av vanndammene deres er fulle, etter at det har regnet hver dag i en uke. Jeg har fatt hore flere ganger at jeg bringer lykke,og at jeg ma fortsette med det! jeg for min del vil helst slippe...

Louise er den av barna jeg har snakket mest med, hun er 19 ar, og har vaert pa utveksling selv. Hun er utrolig hyggelig og utadvendt, veldig lett a snakke med. Dessuten er hun den som har vaert mest hjemme, sa dethar vaert mest naturlig a snakke med henne. Det er ganske moro nar de spor hvordan jeg ville sagt ting pa norsk, for de prover a gjenta, og rulle-r'ene deres er ikke de beste. Spesielt navn har det gatt mye i, og Marius, Birgitte og Fridtjof er umulig. Dessuten har jeg laert dem skaal, og de prover sa godt de kan a si Kathrine, men de hores ut som om de har talefeil hele gjengen..

Maten de spiser her er i og for seg grei, det er bare en ting jeg ikke far ned - gresskar. Du kan tenke deg konsistensen av ihjelkokte gulrotter, med omtrent samme farge, og skallet pa gresskaret pa. Dette putter de i mikrobolgeovnen for a fa den fine konsistensen av ihjelkokte gronnsaker, og spiser ved siden av maten. Og det er ikke sjelden. I lopet av de 5 dagene jeg har spist middag her har vi hatt det 3 ganger. Selvfolgelig har vi poteter og andre gronnsaker ved sidenav, men de har likevel dette ved siden av. Men de har mye god mat ogsa! Pa sondag kom Juliet, kjaeresten til Sam, og de lagde italiensk pasta helt fra bunnen av. (jeg fikk hjelpe til, jeg var visstnok naturtalent til a rulle pa pastarullen) Resultatet ble ihvertfall veldig godt!! I gar var vi ute a spiste pa thai restaurant, fordi det er min siste dag med denne famlien. God mat, og mye mat er vel den beste forklaringen pa den kvelden. Det ble ogsa vurdert om vi skulle ga pa en australsk som hadde krokkodille og kenguru. Men Jane hadde allerede bestilt thai, sa da ble det det. Jeg har ogsa smakt vegimate, som er et australsk palegg som bestar av gjaerekstrakt. Det smaker slat og litt ekkel lakris, men det skled da ned, det og. Barna her elsker det, det er akkurat som at vi har brunost. (jeg hadde ikke med brunost, og tror det var like greit a ta med melkesjokolade, som de faktisk likte!)

Pa fredag tok jeg frem melkesjokolade, og delte ut, samtidig som de fikk se blider jeg har liggende pa dataen. De elsket sjokoladen, og den forsvant noksa fort! Da de sa bilder av sno ble de imponerte, de av dem som har vaert pa utveksling hadde sett sno, men aldri saa mye. (sam, sarah og louise har vaert i Europa alle sammen) og jeg hadde noen helt vanlige solnedgang/sno/vinter bilder, og de mente jeg burde ramme dem opp, og henge de pa veggen. Da jeg forklarte at alle hadde sanne bilder, og at de ikke var noe spesielle sa de veldig skeptisk pa meg...

Pa torsdag kjopte jeg skoleuniform, og den er faktisk ikke sa ille i forhold til de andre jeg har sett her nede. Barna her i huset har nemlig en grusom gronnfarge og rod, mens den jeg skal ha er mork bla, og hvit t-skjorte. Na pa vinteren har vi bla bukser og hvit t-skkjorte med en varmere bla strikkegenser utenpa, men til sommeren gar man bare i skjort og t-skjorte. Heldigvis, sa kan man bruke hvilke sko man vil, noe jeg ble utrolig glad for, jeg hadde nemlig hort rykter om store svarte klumpete sko... Pa mandag er forste skoledag, og jeg gruer meg skikkelig, og gleder meg litt. da skal jeg ogsa velge fag, og forelopig har jeg tenkt pa: Matte, engelsk as second language, photography, media analysis, kanskje musikk, og kanskje food production. Men vi far se hva "Mr. Dunn" tror om det. (han er vist viserektor eller noe, er ikke helt sikker..)

I dag drar jeg til den egentlige famlien min, the Plummers. Den bestar av Julie Anne og Mark, og de har noen barn, men ingen av dem bor hjemme, sa det hjelper jo meg lite... Det blir ganske deilig a slippe a bo i koffert, som jeg har gjort den siste uken. Sa dette er hvordan min forste uke i Australia har vaert. Jeg har fatt gjort mye, men det har blitt en del dotid ogsa siden de andre jobber/ er pa skolen. Sa na blir det spennende a starte det Australske livet pa ordentlig pa mandag! Haaper alt er bra hjemme!

-Kathrine.

Arrival Perth airport: Clearys Backyard: rundkjøring: