Slutt på ferien min… :(
På søndag ble jeg plukket opp av Rob fra rotaryklubben min. Han kjørte meg hjem til huset deres, der kona Susan løp rundt og pakket, mens han satte seg ned for å spise lunsj. Han laget ostesmørbrød (for alle har sånn kjøkkengrill her nede, så er fort gjort). Og spurte hva Susan ville ha, og da hun svarte at hun ville ha en vanlig brødskive, tok han en skive brød, smurte smør på den, og la den på tallerkenen hennes. (uten pålegg!) Dette var selvfølgelig feil, så hun lagde sin egen mat, før hun løp rundt og pakket for alle de andre også. (merkelig det der, Rob fikk tid til å lese avisen og greier, han skjønte ikke hva hun løp rundt for…) i hvert fall, så kom vi oss av gårde etter hvert! De hadde to sønner, Bryce (13) og Todd (15). Bryce måtte ringes tre ganger, for han var hos en kompis, og skulle bare spille ett spill til… (jeg må innrømme jeg synes dette høres litt kjent ut…) Todd hadde vært på seiltur (samme opplegg som jeg var på Statsraad Lehmkuhl), så vi plukket han opp på veien. De hadde kjørt opp kysten, og seilt nedover igjen, så han hadde vært borte en uke. Da vi hadde plukket opp han fikk vi endelig satt i gang, og begynte kjøreturen (bare tre og en halv time…) Vi var ikke fremme før på kvelden, så vi hadde pizza på veien, og gikk å la oss da vi kom ned.
I løpet av de tre dagene jeg var på Broomstick Estate (Som er navnet på vingården. Grunn: nærmeste by(jeg ville ikke kalle det landsby en gang, når vi kjørte gjennom det på kvelden var det 4 lyktestolper på rad for å lyse opp ”byen”) heter Witchcliffe, og blir kalt witchie. Og hekser må jo ha sopelime!) gjorde jeg utrolig mye rart! Vi var blant annet på besøk hos noen venner av dem som også hadde vingård, men de hadde et stort herregårds hus, og ikke railway carriages som vi sov i… utrolig fint hus! Så vi hadde middag der, og på vei hjem så vi kaniner hoppe vilt rundt, og kenguruer. Jeg gikk også en del tur med hunden deres (Snowy, en liten hvit vrengt polvott, som bjeffer så mye man skulle tro (og håpe) at den ble stum etter en halv dags bråk), og kikket rundt på vingården. Andre dagen vi var der så vi så mange ekle dyr at jeg skjønner hvor Australia har fått krypdyr ryktet sitt fra. Det hele startet med at jeg så noen gedigne bille aktige dyr jeg trodde var kakerlakker, det var tre stykker av dem og de krøp rundt på kjøkkengulvet. Jeg spurte, og Rob plukket en opp, puttet den nesten inni øye for å se alle detaljer, og konkluderte med at det var en beetle, helt ufarlig. Så prøvde han å stikke den oppi ansiktet mitt og spurte om jeg ville se. Jeg hoppet sikkert en meter bakover, og svarte nei takk, så fort at det hørtes mer ut som en gurglelyd og ”nanks”. De holdte på å le seg i hjel, og jeg forklarte at jeg syntes den var ”litt” stor (like lang som pekefingeren min, og jeg har lange fingere!) da lo de bare, og sa at disse var ikke noe… betryggende?! Jeg så også edderkopp, og den var svær… så stor at man kunne se hårene på den, nesten like stor som kameraet mit… uah! Og mens jeg stod å studerte edderkoppen kom en frosk hoppende. Den var ikke så veldig uvanlig og skremmende, selv for meg, men den var slimete, og lagde skikkelig klaskelyd når den hoppet. Så mens jeg så på edderkoppen kom jeg på at de kanskje har farlige edderkopper her nede, så jeg spurte. Svaret jeg fikk: ” …nja,.. du burde ikke trenge deg på edderkoppene i ”the shed” de er nemlig giftige, og hvis du er syk kan det gå litt dårlig. Men du er frisk og ung, så de kommer ikke til å drepe deg” jeg holdte på å hoppe opp på nærmeste stol for å bli der resten av tiden der nede. Jeg spurte også om slanger, og de hadde ”bare et par” som ikke var så alt for giftige. Eller, i fjor hadde de sett en av de dødelige, men de hadde bare latt den være i fred. Jeg tror ikke de har peiling på hvor mye de utsetter en stakkars nordmann for. Litt senere på dagen var jeg på tur med gneldrebikkja, da den begynte maset sitt igjen. Den løp ut i gresset, og satte i gang. Jeg ble irritert, og kom etter den for å dra den ut av gresset da jeg hørte en hveselyd. Og der, trodde jeg, var en slange. Bikkja bjeffet, slangen hveste, jeg ble helt paralysert. Jeg prøvde å lokke hunden unna, men det dumme dyret bare fortsatte. Etter ikke så altfor lenge så jeg at ”slangen” hadde ben, dvs det var en lizard. Til slutt skjønte jeg at jeg måtte nærme meg det ekle dyret for å dra det dumme dyret bort. Livredd, og litt usikker på om jeg brydde meg nok om hunden til faktisk til å gjøre det, nærmet jeg meg sakte, strakte ut armen og tok tak i halsbåndet til hunden, og jeg var så rask til å trekke til meg armen når jeg hadde fått grep at jeg er litt overasket jeg ikke brakk nakken på det stakkars dyret. Det gikk heldigvis fint, og jeg gikk og hentet Susan for å spørre om den var farlig. Hun så heller ikke at den hadde ben først, og jeg trodde hun skulle få hjerteinfarkt når hun så hvor nærme hunden hadde gått (igjen, dustete dyr), for å vise oss hvor den var. Men da hun så den hadde ben var alt greit, det var bare en lizard, og ville ikke gjøre noen skade. På kvelden satte vi ut noe som lignet på en teine, for å fiske etter marron, som er et krepselignende dyr. Vi fikk en, men den var visst ikke stor nok, så vi spiste den ikke, men la den i en bøtte, så jeg kunne se på den. Ekkel, men egentlig ikke, sammenlignet med alle de andre krypene jeg så samme dag…
Dagen etter var vi på vin smaking! Det var en annerledes opplevelse! Vi smakte på en rosè vin de har produsert, veldig god. Målgruppen var jenter i 20årene, og vinen skal kalles ”Skip and go naked” skikkelig festlig etikett, og jeg likte vinen godt! Vinsmakingen tok nesten hele dagen, men vi gjorde småting, som å kjøre motorsykkel (jeg satt bakpå, utrolig moro, racte rundt på the property, riktignok lettmotorsykkel, men likevel)jeg fikk til og med svimerke da jeg gikk av, hvor engasjert er man ikke da?! Vi kjørte også 6hjuling, gikk på tur, og skremte kenguruene der vi kjørte rundt. Herlig!
På torsdagen var jeg på Roayl Show. Det var litt av en opplevelse! Det er som et stort marked, man kan ta karuseller osv, se på dyreutstillinger, spise masse mat(noe vi gjordeJ) og kjøpe tull. Hele greia er ganske stor, med alt mulig blandet sammen uten noen form for system, noe som fører til ganske mye forvirring, og at man mister hverandre, leter til man gir opp, for så å helt tilfeldig bompe inn i hverandre igjen… i helgen overnattet Jetti, og vi var på Rotary camp, der alle inbound studenter(sånne som meg som er på utveksling her i Australia) og outbound studenter(de som kommer fra dette distriktet og reiser ut), var blandet sammen og ble bedre kjent. Vi hadde masse forskjellige leker, underholdning osv, veldig moro. Dessuten fikk jeg møtt hun jenta som skal bo hos oss hjemme! Dere faar gaa inn paa hjemmesidene til rotary for aa se bilder!
I løpet av uken hadde jeg ingen spesielle planer, men var masse med venner, og blant annet på teater og så en Oliver Twist oppsetning. Og kanskje viktigst av alt; på søndag hadde jeg min første surfetime! Det hele var utrolig vanskelig, og overraskende slitsomt. Vi øvde litt på land først, og jeg syntes det gikk egentlig ganske greit, men det var noe helt annet når man faktisk skulle ut i vannet ja… for det første, når man slenger seg på brettet, å legge seg på midten uten å legge for mye vekt til en av sidene. Dessuten må man catche bølgen i akkurat riktig tid. Hvis du klarer dette er det bare å komme seg opp. Og det er ikke bare bare… Hele greia skal skje utrolig fort, så det endte som regel med (hvis jeg faktisk kom å langt uten å tryne) at jeg kom meg opp på knærne, og da var bølgen slutt... Men det verste er vel kanskje når man går utover etter å ha blitt kastet av brettet på bølgen innover. Fordi det er så store bølger blir man dyttet bakover for hver gang det kommer en bølge. Så man sliter skikkelig. (det er tungt nok å gå i vann, om man ikke skal bære et surfebrett under armen også. Det er forresten utrolig tungt. Når man ser de gjør det på film ser det bare kult og avslappet ut, men jeg kan love at det er ikke mye avslappende!) Det blir som å slite seg fire skritt fremover, for så å bli sakte men sikkert dyttet tilbake til utgangspunktet, uten å kunne gjøre noe som helst med det. Så det er sånn passe frustrerende! Men, jeg klarte til slutt å stå opp! Når man først kom så langt var det litt lignende snowboard, det var bare det å faktisk komme så langt… På slutten greide jeg faktisk å stå opp et par ganger, så det var utrolig moro! Men da jeg våknet dagen etter… huff a meg, så støl! For å catche bølgen skal man liksom padle med armene, men siden vannet trekker seg tilbake når bølgen bygger seg opp blir det til at man padler for harde livet, mens man ikke kommer seg noe sted, og hvis man er heldig nok til å komme seg noe sted er det fordi du ikke er sterk nok, så du blir dratt bakover av vannet… Men det var utrolig moro, skal absolutt prøve igjen!
Alt i alt har det vært en utrolig bra ferie! Eneste nedturen var at jeg greide å miste telefonen min, men har fått meg ny, og har greid å behold det australske nummeret mitt, så jeg slipper å lære et nytt et helt utenat… Men alle numrene mine er borte:( Dessuten begynner det å bli varmere, så har vært masse på stranden, bare ti minutter unna med buss! Eneste er at jeg ikke vil begynne på skolen igjen… å sitte inne med innleveringer osv frister meg ikke veldig mye, når det er samme temperatur som norsk sommer på utsiden… :( Heldigvis bare 24 skoledager igjen, før vår superlange ferie!!
Sommerbarnet Kathrine er i ekstase over at våren er her, og strandlivet endelig begynner… :D Forresten, gratulerer med dagene som har vært Martine og Tante Tone!
På søndag ble jeg plukket opp av Rob fra rotaryklubben min. Han kjørte meg hjem til huset deres, der kona Susan løp rundt og pakket, mens han satte seg ned for å spise lunsj. Han laget ostesmørbrød (for alle har sånn kjøkkengrill her nede, så er fort gjort). Og spurte hva Susan ville ha, og da hun svarte at hun ville ha en vanlig brødskive, tok han en skive brød, smurte smør på den, og la den på tallerkenen hennes. (uten pålegg!) Dette var selvfølgelig feil, så hun lagde sin egen mat, før hun løp rundt og pakket for alle de andre også. (merkelig det der, Rob fikk tid til å lese avisen og greier, han skjønte ikke hva hun løp rundt for…) i hvert fall, så kom vi oss av gårde etter hvert! De hadde to sønner, Bryce (13) og Todd (15). Bryce måtte ringes tre ganger, for han var hos en kompis, og skulle bare spille ett spill til… (jeg må innrømme jeg synes dette høres litt kjent ut…) Todd hadde vært på seiltur (samme opplegg som jeg var på Statsraad Lehmkuhl), så vi plukket han opp på veien. De hadde kjørt opp kysten, og seilt nedover igjen, så han hadde vært borte en uke. Da vi hadde plukket opp han fikk vi endelig satt i gang, og begynte kjøreturen (bare tre og en halv time…) Vi var ikke fremme før på kvelden, så vi hadde pizza på veien, og gikk å la oss da vi kom ned.
I løpet av de tre dagene jeg var på Broomstick Estate (Som er navnet på vingården. Grunn: nærmeste by(jeg ville ikke kalle det landsby en gang, når vi kjørte gjennom det på kvelden var det 4 lyktestolper på rad for å lyse opp ”byen”) heter Witchcliffe, og blir kalt witchie. Og hekser må jo ha sopelime!) gjorde jeg utrolig mye rart! Vi var blant annet på besøk hos noen venner av dem som også hadde vingård, men de hadde et stort herregårds hus, og ikke railway carriages som vi sov i… utrolig fint hus! Så vi hadde middag der, og på vei hjem så vi kaniner hoppe vilt rundt, og kenguruer. Jeg gikk også en del tur med hunden deres (Snowy, en liten hvit vrengt polvott, som bjeffer så mye man skulle tro (og håpe) at den ble stum etter en halv dags bråk), og kikket rundt på vingården. Andre dagen vi var der så vi så mange ekle dyr at jeg skjønner hvor Australia har fått krypdyr ryktet sitt fra. Det hele startet med at jeg så noen gedigne bille aktige dyr jeg trodde var kakerlakker, det var tre stykker av dem og de krøp rundt på kjøkkengulvet. Jeg spurte, og Rob plukket en opp, puttet den nesten inni øye for å se alle detaljer, og konkluderte med at det var en beetle, helt ufarlig. Så prøvde han å stikke den oppi ansiktet mitt og spurte om jeg ville se. Jeg hoppet sikkert en meter bakover, og svarte nei takk, så fort at det hørtes mer ut som en gurglelyd og ”nanks”. De holdte på å le seg i hjel, og jeg forklarte at jeg syntes den var ”litt” stor (like lang som pekefingeren min, og jeg har lange fingere!) da lo de bare, og sa at disse var ikke noe… betryggende?! Jeg så også edderkopp, og den var svær… så stor at man kunne se hårene på den, nesten like stor som kameraet mit… uah! Og mens jeg stod å studerte edderkoppen kom en frosk hoppende. Den var ikke så veldig uvanlig og skremmende, selv for meg, men den var slimete, og lagde skikkelig klaskelyd når den hoppet. Så mens jeg så på edderkoppen kom jeg på at de kanskje har farlige edderkopper her nede, så jeg spurte. Svaret jeg fikk: ” …nja,.. du burde ikke trenge deg på edderkoppene i ”the shed” de er nemlig giftige, og hvis du er syk kan det gå litt dårlig. Men du er frisk og ung, så de kommer ikke til å drepe deg” jeg holdte på å hoppe opp på nærmeste stol for å bli der resten av tiden der nede. Jeg spurte også om slanger, og de hadde ”bare et par” som ikke var så alt for giftige. Eller, i fjor hadde de sett en av de dødelige, men de hadde bare latt den være i fred. Jeg tror ikke de har peiling på hvor mye de utsetter en stakkars nordmann for. Litt senere på dagen var jeg på tur med gneldrebikkja, da den begynte maset sitt igjen. Den løp ut i gresset, og satte i gang. Jeg ble irritert, og kom etter den for å dra den ut av gresset da jeg hørte en hveselyd. Og der, trodde jeg, var en slange. Bikkja bjeffet, slangen hveste, jeg ble helt paralysert. Jeg prøvde å lokke hunden unna, men det dumme dyret bare fortsatte. Etter ikke så altfor lenge så jeg at ”slangen” hadde ben, dvs det var en lizard. Til slutt skjønte jeg at jeg måtte nærme meg det ekle dyret for å dra det dumme dyret bort. Livredd, og litt usikker på om jeg brydde meg nok om hunden til faktisk til å gjøre det, nærmet jeg meg sakte, strakte ut armen og tok tak i halsbåndet til hunden, og jeg var så rask til å trekke til meg armen når jeg hadde fått grep at jeg er litt overasket jeg ikke brakk nakken på det stakkars dyret. Det gikk heldigvis fint, og jeg gikk og hentet Susan for å spørre om den var farlig. Hun så heller ikke at den hadde ben først, og jeg trodde hun skulle få hjerteinfarkt når hun så hvor nærme hunden hadde gått (igjen, dustete dyr), for å vise oss hvor den var. Men da hun så den hadde ben var alt greit, det var bare en lizard, og ville ikke gjøre noen skade. På kvelden satte vi ut noe som lignet på en teine, for å fiske etter marron, som er et krepselignende dyr. Vi fikk en, men den var visst ikke stor nok, så vi spiste den ikke, men la den i en bøtte, så jeg kunne se på den. Ekkel, men egentlig ikke, sammenlignet med alle de andre krypene jeg så samme dag…
Dagen etter var vi på vin smaking! Det var en annerledes opplevelse! Vi smakte på en rosè vin de har produsert, veldig god. Målgruppen var jenter i 20årene, og vinen skal kalles ”Skip and go naked” skikkelig festlig etikett, og jeg likte vinen godt! Vinsmakingen tok nesten hele dagen, men vi gjorde småting, som å kjøre motorsykkel (jeg satt bakpå, utrolig moro, racte rundt på the property, riktignok lettmotorsykkel, men likevel)jeg fikk til og med svimerke da jeg gikk av, hvor engasjert er man ikke da?! Vi kjørte også 6hjuling, gikk på tur, og skremte kenguruene der vi kjørte rundt. Herlig!
På torsdagen var jeg på Roayl Show. Det var litt av en opplevelse! Det er som et stort marked, man kan ta karuseller osv, se på dyreutstillinger, spise masse mat(noe vi gjordeJ) og kjøpe tull. Hele greia er ganske stor, med alt mulig blandet sammen uten noen form for system, noe som fører til ganske mye forvirring, og at man mister hverandre, leter til man gir opp, for så å helt tilfeldig bompe inn i hverandre igjen… i helgen overnattet Jetti, og vi var på Rotary camp, der alle inbound studenter(sånne som meg som er på utveksling her i Australia) og outbound studenter(de som kommer fra dette distriktet og reiser ut), var blandet sammen og ble bedre kjent. Vi hadde masse forskjellige leker, underholdning osv, veldig moro. Dessuten fikk jeg møtt hun jenta som skal bo hos oss hjemme! Dere faar gaa inn paa hjemmesidene til rotary for aa se bilder!
I løpet av uken hadde jeg ingen spesielle planer, men var masse med venner, og blant annet på teater og så en Oliver Twist oppsetning. Og kanskje viktigst av alt; på søndag hadde jeg min første surfetime! Det hele var utrolig vanskelig, og overraskende slitsomt. Vi øvde litt på land først, og jeg syntes det gikk egentlig ganske greit, men det var noe helt annet når man faktisk skulle ut i vannet ja… for det første, når man slenger seg på brettet, å legge seg på midten uten å legge for mye vekt til en av sidene. Dessuten må man catche bølgen i akkurat riktig tid. Hvis du klarer dette er det bare å komme seg opp. Og det er ikke bare bare… Hele greia skal skje utrolig fort, så det endte som regel med (hvis jeg faktisk kom å langt uten å tryne) at jeg kom meg opp på knærne, og da var bølgen slutt... Men det verste er vel kanskje når man går utover etter å ha blitt kastet av brettet på bølgen innover. Fordi det er så store bølger blir man dyttet bakover for hver gang det kommer en bølge. Så man sliter skikkelig. (det er tungt nok å gå i vann, om man ikke skal bære et surfebrett under armen også. Det er forresten utrolig tungt. Når man ser de gjør det på film ser det bare kult og avslappet ut, men jeg kan love at det er ikke mye avslappende!) Det blir som å slite seg fire skritt fremover, for så å bli sakte men sikkert dyttet tilbake til utgangspunktet, uten å kunne gjøre noe som helst med det. Så det er sånn passe frustrerende! Men, jeg klarte til slutt å stå opp! Når man først kom så langt var det litt lignende snowboard, det var bare det å faktisk komme så langt… På slutten greide jeg faktisk å stå opp et par ganger, så det var utrolig moro! Men da jeg våknet dagen etter… huff a meg, så støl! For å catche bølgen skal man liksom padle med armene, men siden vannet trekker seg tilbake når bølgen bygger seg opp blir det til at man padler for harde livet, mens man ikke kommer seg noe sted, og hvis man er heldig nok til å komme seg noe sted er det fordi du ikke er sterk nok, så du blir dratt bakover av vannet… Men det var utrolig moro, skal absolutt prøve igjen!
Alt i alt har det vært en utrolig bra ferie! Eneste nedturen var at jeg greide å miste telefonen min, men har fått meg ny, og har greid å behold det australske nummeret mitt, så jeg slipper å lære et nytt et helt utenat… Men alle numrene mine er borte:( Dessuten begynner det å bli varmere, så har vært masse på stranden, bare ti minutter unna med buss! Eneste er at jeg ikke vil begynne på skolen igjen… å sitte inne med innleveringer osv frister meg ikke veldig mye, når det er samme temperatur som norsk sommer på utsiden… :( Heldigvis bare 24 skoledager igjen, før vår superlange ferie!!
Sommerbarnet Kathrine er i ekstase over at våren er her, og strandlivet endelig begynner… :D Forresten, gratulerer med dagene som har vært Martine og Tante Tone!
4 comments:
ååå det hørtes ut som utrolig masse gøy på en gang:D du kommer til å være super tøff når du kommer hjem da, i forhold til oss andre haha! kanskje du kan komme hjem til meg og ta et par edderkopper..?=) nei huff...krypdyr.. nå grøsset jeg.
men surfingen hørtes dritfett ut da! jeg er så misunnelig akkurat nå, når det i tillegg begynner å bli alvorlig kaldt ute... (nå ble du sikkert bare enda mer fornøyd med det varme været hos deg:P) kos deg videre:) stor klem<3
dæven det var en lang kommentar da! sorry:)
Vi gleder oss til du skal lære oss og surfe, Kathrine. Og de krypdyrene må du ha fjernet til vi kommer :-) Gleder oss nå til å høre om bondegårdsferien.
Klem fra mamma, pappa og Marius
Hei Kathrine
Så hyggelig å se at du har det så fint. Det er gøy både å lese det du skriver og se bildene. Australia ser ut som et bra valg. Klem fra Magnus, onkel Erik og tante Kjersti
Post a Comment